I den ferske boken «Skolevalget – om skoler som konkurrerer og elever som velges bort», dokumentere forfatter Ida Søraunet Wangberg en økende etnisk- og klassemessig segregering i Oslo-skolen og anklager byens politikere for ikke å ha tatt tak i utviklingen.
Boken som kommer ut på Manifest forlag denne uken, tar forfatteren et sviende oppgjør med utviklingen i Oslo-skolen
Det begynte med et «velment råd» fra et familiemedlem om at nærskolen i Groruddalen som datteren etter planen skulle begynne på fire år senere, «ikke var så bra».
– Jeg ble paff. For meg som gikk på skole i Trondheim på 1990-tallet, var det mye med skolene som ikke var bra, men at noen skoler var «dårlige», mens andre var «gode», hørte jeg aldri noe om, forteller Wangberg til NTB.
Stadig mer delt
Blant Oslos 136 barne- og ungdomsskoler er i dag minoritetsspråklige elever i flertall på 50 skoler, 19 av dem har en minoritetsandel på over 80 prosent og 9 skoler på over 90 prosent. Samtidig øker også andelen skoler med en minoritetsandel på under 10 prosent. I dag gjelder dette 23 skoler.
– Jeg spør meg hvilke muligheter for integrering og norskopplæring vi gir de ungene som går på skoler med omtrent ingen klassekamerater med norsk som morsmål, sier hun.
Minoritetsskoler velges bort
Skoler med en stor andel minoritetsspråklige elever har over år systematisk blitt valgt bort – både av norske foreldre og av ressurssterke minoritetsforeldre.
– Frykt for at barna skal bli en minoritet i klasserommet og bekymring for det sosiale miljøet og at det faglige nivået blir for lavt, oppgis blant årsakene til skolebyttene.
Hun mener Oslo-politikerne, uansett politisk farge, i årevis har forsømt seg i å gjøre noe med utviklingen.
– Det er deprimerende å lese at Oslo-foreldre i nesten 30 år har etterlyst politiske tiltak for å hindre økende skolesegregering uten å bli møtt med noen politiske løsninger, sier hun.
Taper dobbelt på fritt skolevalg
– Men venstresiden har heller ikke tatt tak i det når de har hatt makten. Jeg er skuffet over at det sittende byrådet ikke har gjort mer, sier hun.
– Ideen bak fritt skolevalg var å gjøre alle skoler bedre, fordi de måtte skjerpe seg for å holde på elevene. Men når foreldrene først og fremst velger på bakgrunn av medelevers egenskaper, og ikke på bakgrunn av kvaliteten på skolen, er det ikke lett for skolene å gjøre en ekstra innsats for å forbedre seg, påpeker Wangberg.
Hun sier elevene på skolene som opplever elev-flukt, taper dobbelt. De får dårligere økonomi fordi de taper penger per elev som flytter, og elevene som blir igjen, mister muligheten til å bli løftet faglig av mer ressurssterke elever.
– Jeg mener politikerne i Oslo har sviktet den norske fellesskolens ideal om at tilbudet skal være like godt uansett hvilken skole du går på, sier Wangberg.
Sette minoritetstak per klasse
– Det bør komme et uttalt nasjonalt mål at ingen klasse eller skole skal ha mer enn en viss andel elever med særskilt norskopplæring, sier Wangberg, og anbefaler at grensen settes på maks 30 prosent.
– Det er mulig å gjøre noe. Første skritt er å anerkjenne at dette er et felt som kan styres gjennom politiske løsninger istedenfor å overlate utviklingen til markedsmekanismer og individuelle valg, sier hun.
Byråden kritisk til maksgrense
Oslos skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) sier i en kommentar at den økende segregeringen bekymrer.
– I noen enkeltområder i byen er det et problem at skolene er segregerte og ulike hverandre, også noen naboskoler. Årsakene til søknader om skolebytte er likevel mange og sammensatte, og de skolene som opplever dette som et problem må få målrettet hjelp til å løse sin situasjon, sier Thorkildsen til NTB.
– Og vi må fortsette arbeidet med sosial utjevning, for skolesituasjon og skoleresultater er nært knyttet til forskjeller i levekår, sier hun.
Forfatteren mener flere tiltak må til for å snu utviklingen, blant annet retten til å snevre inn muligheten til å velge bort nærskolen og at skolegrenser bør endres eller skoler slås sammen for å få en mer balansert elevsammensetning på skolene. Hun mener andelen elever med særskilt norskopplæring ikke bør overskride 30 prosent
Thorkildsen sier hun støtter noen av løsningsforslagene i boken, men ikke alle.
– Noen av forslagene synes jeg er konstruktive og er områder vi jobber med. Dette gjelder blant annet hvordan inntaksområdene til skoler settes og boligpolitiske virkemidler, sier hun.
– Men jeg synes det høres problematisk ut å sette en slags grense for minoritetsspråklige med særskilt norskopplæring per skole eller klasse. Det høres nesten ut som om flerspråklighet gjøres synonymt med problem, og det er jeg grunnleggende uenig i, sier Thorkildsen.
Fakta om forslag mot skole-segregering i Oslo
Forfatter Ida Søraunet Wangberg skriver om den økende segregeringen i Oslo-skolen i boken «Skolevalget – om skoler som konkurrerer og elever som velges bort». Hun foreslår sju tiltak for å bedre situasjonen:
* Legge til rette for at foreldre og elever blir kjent med skolen, nærmiljøet og hverandre før de begynner på skolen.
* Endre finansieringssystemet bort fra stykkprissystemet og gi skolene ressursene de trenger for å gi alle elever et godt opplæringstilbud.
* Kreve begrunnelse for å søke om skolebytte og definer tydelig hvilke grunner som kreves for å få det innfridd.
* Slutte med offentliggjøring av testresultater på skolenivå.
* Ta hensyn til elevsammensetning i planlegging av skoler og skolegrenser.
* Ta hensyn til elevsammensetning i skolene i byplanlegging og reguleringsplaner. Han en uttalt grense for antall elever med særskilt norskopplæring per skole eller klasse.
* Føre en boligpolitikk som gjør det mulig for flere å velge hvor de vil bo. Bygg rekkehus og småhus i blokktunge områder på østkanten og subsidierte boliger som selges under markedspris på vestkanten.
