Foto: TV2
Halve Oslo tingretts dom på fem års fengsle gjelder mullah Krekars drapstrusler og forfølgelse av tre kurderer som ifølge Krekar har krenket Koranen. Den andre halvparten gjelder truslene mot Erna Solberg og varsel om at mennesker i Norge vil dø dersom Krekar blir sendt ut av ladet.
Krekar ble dømt til to og et halvt års fengsel for begge disse forholdene. Juristene Morten Kinander og Jon Wessel-Aas, spesialister på ytringsfrihetsspørsmål, mener at en må skille klart mellom de to hovedelementene, skriver Klassekampen.
– Dommen mot mulla Kraker for de konkrete drapstruslene mo tre navngitte kurdere er ingen ytringsfrihetssak, og dommen virker rimelig, sier jurist og filosof Morten Kinander i Civita. Han har har bidratt i en ny artikkelsamling om ytringsfrihet som kom ut denne uken.
Brukt til knebling
Han mener at den andre halvdelen av dommen er problematisk i et ytringsfrihetsperspektiv. I denne delen savner jeg en drøfting av hvor grensene skal gå, sier han.
Retten ser bort fra den religiøse og politiske dimensjonen i Krekars begrepsapparat, mener Kinander.
– Det gjør det lettere å dømme ham, men det fører til en dom med store prinsipielle svakheter.
Advokat Jon Wessel-Aas mener det er et tankekors at ytringer i en politisk og religiøs kontekst blir straffet så hardt.
– I land vi helst ikke vil sammenlikne oss med, sitter terrorbegrepet løst for å kneble opposisjonelle eller slå ned dem som driver legitim frigjøringskamp. Vi bør være varsomme med å definere religiøst baserte advarsler om “Guds vrede” og liknende som oppfordringer til terror, sier han ifølge Klassekampen.
Liten interesse blant norsk-kurdere
Dommen mot Krekar har vakt liten interesse blant kurdere i Norge.
– Han får altfor mye oppmerksomhet, og kurderne føler det som en belastning å bli assosiert med ham. Jeg vet ikke hvor mange ideologiske tilhengere han har, men det er svært få kurdere blant dem, sier Nzar Nigari, talsmann for Det norske rådet for kurdernes rettigheter til Klassekampen.
