- Utrops utgave 48 – 2024 er ute nå! - 12.12.2024
- Forside av utgave 48-2024 - 12.12.2024
- Utrops utgave 47 – 2024 er ute nå! - 05.12.2024
Alnæs-Katjavivi skal etter å ha lest Utrops sak om bruken av det sterkt nedverdigende og rasialiserte ordet i skolesammenheng ha kontaktet både Utdanningsdirektoratet og Oslo byråd.
Utrop prøvde ved det tidspunktet å få tak rektoren på Bryn skole, som ikke ville uttale seg om saken.
Tilsvaret samfunnsdebattanten fikk i brev fra Oslo kommune lød som følger:
Oslo kommune skal bruke et inkluderende språk i sin språkprofil og i kommunikasjonen i og fra kommunen. Dette gjelder også for Osloskolen og i kommunikasjonen mellom lærere og elever.
Flerfoldig problem
I en samtale med Utrop understreker Alnæs-Katjavivi at problemet er flerfoldig:
– Her kan man egentlig ikke snakke om læreres rett til egen ytringsfrihet, men om misbruk av ytringsrommet. Å bruke ord som “neger” er dehumaniserende overfor mennesker som har den bakgrunnen, og spesielt skadelig i denne saken, der det gjelder et yngre skolebarn. “Neger” i historisk nord-amerikansk sammenheng har konnotasjoner til slavetiden, til å vise andre som mindreverdige. I Norge har ordet også fått en negativ betydning de siste tiårene, mener han.
– Har ikke lærere rett til ytringsfrihet, også i yrkessituasjoner?
– Lærere er i en maktposisjon i en kommunikasjonssituasjon med en elev. Elever kan ikke bare reise seg opp og forlate klasserommet hvis de føler seg verbalt krenket av lærerens utsagn.
Ekskluderende språkbruk
Etter at legen og samfunnsdebattanten mottok brevet svarte han med et nytt spørsmål:
Er det riktig av meg å anta at ordet neger ikke er regnet av Oslo kommune som inkluderende språk ?
– Her hadde det hadde vært fint å få Oslo byrådsavdeling til å gå så langt som å si at ordet neger ikke skal brukes av lærer i kommunikasjon med elevene, utenom et planlagt pedagogisk opplegg, for eksempel i en diskusjon rundt slaveri, diskriminering og rasisme.
Alnæs-Katjavivi har i nytt svar fra Oslo kommune fått medhold i at ordbruken er ekskluderende.
Konstituerende kommunaldirektør i byrådsavdeling for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Bente Thorsen Fagerli, og seksjonssjef Knut Egil Asprusten skriver i tilsvaret:
– Oslo kommune regner ikke bruken av ordet «neger» som inkluderende språkbruk. Kommunen er enig med Språkrådet i at ordet kan oppfattes som rasistisk. Ingen skal i møte med Oslo kommune tiltales eller omtales med ord som oppfattes diskriminerende.
– Ikke lenger nøytralt begrep
Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, ser det som en selvfølge at lærere i Norge i 2020 ikke skal bruke n-ordet.
– Jeg vet at det er noen i de eldre generasjonene av majoritetsnordmenn som ikke oppfatter n-ordet som rasistisk. I mine foreldres oppvekst, da det var få mennesker med afrikansk bakgrunn i Norge, var dette et ord man gjerne tenkte var nøytralt for å snakke om mennesker man stort sett aldri møtte og visste lite om. Det var også et liksom-nøytralt ord for å snakke om mennesker man gjerne oppfattet som primitive.
Nå burde man kunne vite bedre, fremhever han.
– Vi skulle nå vite veldig godt at mange med afrikansk bakgrunn oppfatter dette som et rasistisk ord. Dette har blitt gjort klart igjen og igjen.
Stammer fra slavehandelen
Han viser til historien som ligger bak betegnelsen.
– I en norsk kontekst er n-ordet det ordet man vil finne eksempelvis i den dansk-norske slavehandelen. Dette er ordet vi brukte den gang vi betraktet mennesker med afrikansk bakgrunn som varer vi kjøpte og solgte. Det var ordet vi brukte i dokumenter som listet opp hvilke legemsdeler som skulle skjæres av som straff for slavers ulike forseelser. Det er, kort sagt, et ord det er på høy tid å få ut av bruk, noe de fleste med majoritetsbakgrunn heldigvis har forstått.
Eksplisitt bruk
Selv kan ikke ARS-lederen huske at man har fått inn klager de siste årene på at en lærer bruker n-ordet.
– Heldigvis er det ikke så mange lenger som insisterer på retten til å bruke ordet slik som her. Når vi påtreffer n-ordet nå, er det heller hos folk som åpenbart ikke mener å bruke det “nøytralt”, men som del av eksplisitt, rasistisk sjikane.
– Hva tenker du om at elevene reagerte på språkbruken, og at en samfunnsdebattant følger opp saken?
– Jeg tenker det er flott at elevene reagerte, og helt uakseptabelt at de fikk med melding hjem. Barna bør få en beklagelse fra skolen, både for språkbruken og for meldingen til foreldrene. Og skolen må gjøre det klart at det ikke er slik man omtaler egne elever eller andre.
FAKTA
Neger/N#gger, i USA i moderne tid ofte omtalt som «n-ordet» og også skrevet n#gga, er et kontroversielt engelsk ord som i moderne tid brukes med svært forskjellige konnotasjoner i to kontekster. Ordet forstås tradisjonelt primært som et rasistisk og nedsettende begrep for afroamerikanere og sjeldnere også eventuelt andre personer med opphav i Afrika sør for Sahara.
Begrepet har røtter i uttalen av ordet negro, som selv er kognat med neger, i de amerikanske sørstatene; dette begrepet stammer fra det latinske ordet niger og henviser til fargen.
I USA var n#gger tidligere et av flere vanlige begreper for afroamerikanere, men gjennom assosiasjonen med slaveri og senere Jim Crow-lovene og den statsstøttede diskrimineringen i sørstatene som varte til 1960-årene ble begrepet etterhvert oppfattet som nedsettende, rasistisk og uttrykk for hvitt rasehovmod. I løpet av andre halvdel av 1900-tallet gikk begrepet derfor ut av vanlig språkbruk i USA, og det har i lang tid blitt oppfattet som et eksplisitt rasistisk begrep når det blir brukt av hvite.
