Ex-Muslims of Norway er en del av en global opprørsbevegelse. Organisasjonen i Norge ble ifølge deres egen nettside etablert for å «gi stemme til eks-muslimer, fremme våre rettigheter, likestilling, menneskerettigheter og nødvendigheten av sekularisme, fremme normalisering av religiøs dissens og islamkritikk».
Det heter videre at medlemmene er tidligere muslimer, ateister, fritenkere, humanister og agnostikere som tar et standpunkt for universelle rettigheter og sekularisme. Ex-Muslims of Norway sier bevegelsen har som mål å normalisere aksepten av å forlate Islam og kritisere Islam i hele verden.
– Islam lever ikke i samtiden
Navnet på organisasjonen forklares slik: «Vi kaller oss eks-muslimer fordi vi ikke er ferdig med islam før den islamske mentaliteten er modernisert eller Islam blir kastet i historiens søppelkasse? Islam lever ikke i samtiden.»
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i 2020 gitt Ex-Muslims of Norway 150 000 kroner i støtte til et prosjekt som skal forebygge negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
– Lettsindige påstander
Farhan Shah er skeptisk til bevilgningen:
–Organisasjonens manglende refleksive bevissthet og lettsindige påstander om og kritikk av muslimer og islam gjør at jeg er skeptisk til hvorvidt det kommer noe konstruktivt ut av IMDi sin økonomiske støtte til organisasjonen, sier han.
Totalkritikk av religiøse tradisjoner er ikke veien å gå i en stadig mer pluralistisk tilværelse.
– Aktører som mistenkeliggjør minoriteter, som for eksempel muslimer, gjennom brede og unyanserte generaliseringer, ødelegger rasjonaliteten i den offentlige samtalen. Den bør være basert på anerkjennelsesmessig åpenhet. Totalkritikk av religiøse tradisjoner er ikke veien å gå i en stadig mer pluralistisk tilværelse, sier Shah og viser til eksistensfilosofen Kirkegaard:
– Søren Kirkegaard hevdet at den som ønsker å hjelpe et annet menneske i første instans må forstå det den andre forstår. Dette innebærer å prøve å forstå mennesker på deres premisser. Denne prosessen fordrer en udogmatisk innstilling og innlevelsesevne. Der kommer organisasjonen Ex-Muslims of Norway sørgelig til kort. Når det er sagt, så er framtiden en åpen mulighet. Om det kommer noe positivt ut av deres prosjekt for større personlig frihet, får tiden vise.
– Mangler legitimitet
Lars Gule er enig:
– Ex-Muslims islamfiendtlighet og mangel på legitimitet gjøre det vanskelig for dem å nå prosjektets målsetninger. Prosjektet i seg selv ser imidlertid fint ut, negativ sosial kontroll er et problem i mange innvandrermiljøer. Det er ofte svært vanskelig å bryte med kulturen og religionen. Her trengs det en innsats. Jeg er ikke imot støtte til prosjektet, men tror det er en risiko for at prosjektet mislykkes. Støtten vil da ikke bli noe annet enn penger til Ex-Muslims egen profilering. For å sikre mer positive resultater er det nok viktig at IMDi følger opp prosjektet svært tett. Det kan uansett være en viss gevinst i å gjøre exit-muligheten kjent for muslimske ungdommer som sliter med negativ sosial kontroll, sier Gule.
Ex-Muslims islamfiendtlighet og mangel på legitimitet vil gjøre det vanskelig for dem å nå prosjektets målsetninger.
Retten til å velge sin egen tro
Andreas Halse, fungerende avdelingsdirektør i analyse- og mangfoldsavdelingen i IMDi, viser til at vurderingskriteriene for ordningen gjelder på tvers av ulike meninger og skriver dette i en epost til Utrop:
Vår vurdering er at informasjon om retten til å velge sin egen tro inngår i formålet for tilskuddsordningen.
«IMDi gir støtte til en rekke organisasjoner innenfor våre tilskuddsordninger. Vår vurdering er at informasjon om retten til å velge sin egen tro inngår i formålet for tilskuddsordningen. IMDi vil, som alltid, evaluere alle tilskuddsmottakeres måloppnåelse i etterkant av fristen for sluttrapportering 1.3.2021.»
Viktigst på integreringsfeltet
– Først og fremst vil jeg si at for meg er Ex-Muslims Of Norway en av Norges viktigste og mest nødvendige organisasjon og bevegelse på integreringsfeltet, begynner Cemal Knudsen Yucel, leder for organisasjonen, sitt svar på kritikken fra Shah og Gule. – Ex-Muslims har vært den mest aktive organisasjonen siden den ble etablert i 2016. Dette til tross for ingen statlig driftsstøtte i motsetning til alle de organisasjonene som har fått millioner av kroner de siste 20 årene. Vi jobber kontinuerlig med å normalisere aksepten av frafall og blasfemi i islam, skape kritisk tenkning hos troende og bygge plattform og støttenettverk for tvilende og eks-muslimer.
– Tragikomisk av Shah
Yucel synes kritikken fra Shah tenderer til latterlig og at Gule er virkelighetsfjern:
– Shah påstår at vi driver med «lettsindige påstander om og kritikk av muslimer»! Her viser han egentlig hvordan en «lettsindig påstand» mot oss er ser ut. Jeg syns det er en tragikomisk påstand fra en som kaller seg «muslim-filosof», sier han.– Bevisst eller ubevisst blander Shah sammen «kritikk av mennesker» med «kritikk av deres tro og holdninger».
Kritiserer islam, ikke muslimene
– Ex-Muslims bedriver kritikk av islam og kritikk av muslimenes lover, skikker, normer og holdninger som er ikke forenelig med det frie og moderne samfunnet. Vi kritiserer ikke muslimer som mennesker. Vi kritiserer for eksempel den negative sosiale kontrollen som hindrer individet i å ta sitt eget valg om tro, eller hvilken sexpartner de vil ha i livet. Jeg antar at Shah selv vet at muslimer er forskjellige i måten og i graden av å praktisere islam. Dette er grunnen til at han og mange andre kan bli kalt frafalne av andre muslimer selv om de også definerer seg som muslim. Så hvorfor generaliserer han med å si «kritikk av muslimer»? Hvem er de «muslimene» og hvilken «kritikk» er det snakk om her egentlig? spør Yucel.
– Virkelighetsfjernt av Gule
Yucel sier videre at han tror Gules «stempling» av Ex-Muslims of Norway som fiendtlig organisasjon kommer fra et annet ideologisk ståsted:
– Denne stemplingen er totalt virkelighetsfjern. Skal vi følge Gules synspunkt, bør vi kalle muslimske organisasjoner for eks-muslim-fiendtlige siden deres religion beordrer dem å drepe oss. Vi kan også kalle dem jødedom-fiendtlige, homofil-fiendtlige, kvinne-fiendtlige og så videre siden deres hellige bøker sammenligner disse med gris, rotter, hunder eller esel, og støtter drap eller vold mot alle disse gruppene. Forventer Gule at vi som er frafalne muslimer og som tar et oppgjør med islam kan få legitimitet i troende muslimske innvandrermiljøer i dag når til og med frafalne og blasfemikere kan straffes med døden i mer enn ti land som styres med deres religiøse lover i 2020?
Kjærlighet til muslimer
Lederen av Ex-Muslims of Norway sier videre at organisasjonens legitimitet ligger hos «unge som gamle tvilende, frihetssøkende personer som hverken tør eller har makt til å rive ned den apostasi-, blasfemi– og æreskulturen som ligger i veggene i de miljøene som Gule snakker om.»
Å kjempe for å skape kritisk tenkning, spørsmål og tvil hos muslimer ovenfor deres religion og kultur er ikke fiendtlighet.
– De miljøene som faktisk hindrer dem å få leve i full frihet! Å kjempe for å skape kritisk tenkning, spørsmål og tvil hos muslimer ovenfor deres religion og kultur er ikke fiendtlighet. Det er derimot kjærlighet til muslimer som mennesker. Likevel, her må jeg si at Lars Gule var mye snillere enn redaktøren av Utrop, Majoran Vivekananthan som kalte oss «antimuslimer»!
Tøffere i islam-kritikken
– Hvor er Gules kritikk av de andre såkalte sekulære organisasjoner her i Norge som inviterer andre internasjonale eks-muslimer som er mye tøffere enn vi i Ex-Muslims både i kritikken av muslimer og islam? spør Yucel.
– Er det igjen hans ideologiske syn som teller mest, eller er det hans samarbeidspartnere som er viktigst fra innvandrermiljøet han er i?
Hindret av koronautbruddet
Ex-Muslims of Norway fikk rett før koronaen stengte Norge tilsagn på 150 000 kroner i støtte til Normalisere aksepten av frafall og individets frihet over eget liv. Støtten er ettårig. De søkte om støtte over tre år og 400 000 for 2020. Exit-Muslims of Norway fikk en engangsstøtte på 150 000 kroner for 2020.
IMDi opplyser at de på grunn av koronainformasjon til innvandrere har måttet være forsiktige med støtte denne gang. Organisasjonen har hittil mottatt halve beløpet. Yucel forteller at Ex-Muslims of Norway grunnet koronasituasjonen har måttet utsette to planlagte arrangementer og flere møter rundt om i landet.
– Men vi ser fram til og håper å kunne utføre aktivitetene til høsten. Ellers er like aktive og ivrige som da vi startet organisasjonen for over fire år siden, bedyrer han. – Vi har også direktesendinger, intervjuer med andre ex muslimer fra hele verden på direkten hvor vi deler erfaringer og gir hverandre støtte i den vanskelige jobben vi gjør.
– Burde fått det vi søkte om
Lederen sier de i utgangspunktet er imot statsstøtte til frivillige organisasjoner og at dette gjelder både drifts- og prosjektstøtte:
– I år har IMDI tildelt 134,953 million kroner til frivillige organisasjoner i integrerinspunktet. Integreringsarbeidet har blitt en slags økonomisk industri. Når vi ser hvor mange «frivillige» organisasjoner som får millioner av kroner i driftsstøtte fra statskassen årlig og at de samme organisasjoner i tillegg motta flere hundre tusen kroner i prosjektstøtte, når vi ser at enkelte organisasjoner som nærmest jobber mot integrering de siste cirka 20 årene har blitt tildelt millionbeløp gang på gang, når vi ser det gis statsstøtte til organisasjoner som nesten kun eksisterer på papiret uten at vi engang får se resultatet av deres arbeid i samfunnet, da syns jeg vi iallfall burde få hele det beløpet som vi søkte om prosjektstøtte for, sier han.
– Spør de andre også
Yucel avslutter med å si at han «håper Utrop er modig og rettferdig nok i sin journalistikk til å stille de samme spørsmålene til alle de andre utallige organisasjoner, da spesielt de av de 17 som fikk millioner av kroner til driftsstøtte og i tillegg hundretusener av kroner i prosjektstøtte.
– Støtten til oss blir hovedsakelig brukt på våre arrangementer og til reiseutgifter. Hvis vi ikke klarer å fullføre prosjektet på grunn av koronaviruset vil restbeløpet bli tilbakebetalt til IMDI.
Alt Yucel sa i intervjuet er tatt med i denne artikkelen etter sitt eget ønske.
