Utested rasismedømt

Høyesterett avslo 21. desember anken fra to asylbarnsfamilier om å få bli i Norge. Nå mener INLO-leder Ana Lopez Taylor at politikerne må endre et strengt regelverk.
Foto: Joe Gratz
Diskrimineringen kan gå begge veier i utelivsbransjen. Nylig ble en håpefull festdeltaker nektet adgang på et utested i Oslo. Det ble det trøbbel av. 

Høyesterett ga nylig en dom ved bruk av den såkalte rasismeparagrafen (135a), basert på sjikanøse utsagn fremsatt mot en farget dørvakt på et utested.

I § 135a i straffeloven står det: “Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.”

– Rasistiske ytringer

 Tiltalte var blitt nektet adgang til utestedet fordi han virket beruset. Han endte da i en krangel med dørvakten og kalte vedkommende gjentatte ganger høylydt for ’jævla neger’ og ’jævla svarting’. Han spurte vaktlederen ’hvorfor tillates negre å jobbe i Norge’ og ’hvor lenge han hadde tenkt å la en neger styre døren til utestedet’, skriver nettsiden Lovdata.no.

Høyesterett påpekte at utsagnenes meningsinnhold var krenkende etter den overnevnte loven. Retten forstod utsagnene som basert på hudfarge/etnisk opprinnelse, noe som var uegnet for det arbeid han utførte. Retten kaller dette for en “nedvurdering” av dørvakten. 

Nedvurdert

 Høyesterett kom enstemmig til at nedvurderingen ikke var beskyttet av ytringsfriheten. Selv om det generelle utgangspunktet er at det gjelder en rommelig margin for smakløse ytringer, var utsagnene straffbare som diskriminering etter straffeloven, forklarer informasjonssiden Lovdata. 

Fordi at diskriminering ikke var et innlegg i en politisk debatt, eller som en del av ytringsfriheten, tolket retten handlingen som et forsøk på å krenke fornærmede.

De var ikke fremsatt som innlegg i noen politisk debatt eller som del av det frie ordskiftet, men utelukkende med siktemål å krenke den fornærmede.

 Høyesterett uttalte at slike rene sjikanøse ytringer nyter et beskjedent grunnlovsvern – om noe vern overhodet vurdert opp mot diskrimineringsvernet, skriver lovdata.