– Seksual-normer påvirker UNE

Etnisitet og kultur får konkrete konsekvenser i form av oppholdstillatelse. Det viser forskning gjort av kjønnsforskerne Wencke Mühleisen, Åse Røthing og Stine H. Bang Svendsen.    

Forsker Stine H. Bang Svendsen forteller til Utrop at hvis for eksempel et par søker familiegjenforening, og det dreier seg om en etnisk norsk kvinne og hennes ikke-etnisk norske mann fra sør, blir det ansett som litt spesielt for en familiegjenforening.

– Basert på ideer om hva som er “vanlig”, vil slike ekteskap oftere mistenkes for å være proforma av norske myndigheter. At en etnisk norsk mann gifter seg med en utenlandsk dame, ansees som normalt, og blir i mindre grad mistenkeliggjort. Slik blir beslutninger om oppholdstillatelse tatt på grunnlag av seksuelle normer, som igjen er basert på ideer om norskhet, sier Svendsen.

Retningslinjene for asylsøknader fra homofile og lesbiske må endres.

Legning skaper problem
Også når det gjelder opphold på bakgrunn av legning har forestillinger om seksualitet i andre land spilt

en rolle, mener forskerne. UDI og UNE begrunner avslag med at homofile asylsøkere ikke trenger beskyttelse. Ifølge dem kan asylsøkere returneres til sitt hjemland selv om de må holde sin homofile identitet skjult for omverdenen i tråd med kulturen i landet. Mange søker asyl før de faktisk blir forfulgt, noe som ikke anses som en gyldig grunn til opphold.

– Tvert imot har Norge helt fram til nå ment at folk som sendes tilbake og som må leve i skjul, ikke er forfulgt. Ifølge norske lover og oppfattelser går dette ikke under forfølgelse. Årsaken er forestillinger om andre seksuelle normer i andre kulturer, som er svært svakt underbygd. Vi håper på endring, men UNE mener som vanlig at de ikke har gjort noe galt, sier Bang Svendsen.

Mange avslag
Tre av fire asylsøknader som gjelder seksuell legning, blir avslått, skriver Morgenbladet. Avisen tok i vår opp en sak om en homofil irakisk mann som fikk medhold av Høyesterett etter flere avslag fra UDI og UNE. Dommen åpner for en ny asylpraksis. De fem høyesterettsdommerne avviste enstemmig rettsanvendelsen i Borgarting lagmannsrett, som forkastet irakerens ankesak.

– Jeg håper at flere søkere som har fått avslag også går til sak mot staten, slik denne irakiske søkeren har gjort. Det er tydelig at UDI og UNE har gitt avslag på et grunnlag som staten omsider ser at de ikke kan stå for. Når man spør en saksbehandler om disse tingene, svarer de enten “å nei, jeg er jo ikke sånn”, eller “dette hadde jeg ikke tenkt på før”, forteller Bang Svendsen.

Homofile hetses
Forfølgelse på grunn av seksuell legning gir etter norsk praksis rett til beskyttelse etter flyktningkonvensjonen. Nå håper hun dommen fra Høyesterett vil føre ny praksis på området.

– Det er svært gledelig at høyesterett har gitt tydelig beskjed om at myndighetene må endre sin praksis når de behandler asylsøknader fra lesbiske og homofile flyktninger. Nå ser det ut til at Norge kan få en praksis som er i tråd med FNs anbefalinger og praksis i flere andre europeiske land.

Krever forandring
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har i lang tid protestert mot norsk asylpraksis når det gjelder homofile asylsøkere. Ifølge dem er det et politisk press på utlendingsmyndighetene om å holde innvandringen til Norge så lav som mulig. De mener at kravet om å være forfulgt som homofil eller lesbisk er urimelig.

– Situasjonen er at mange homofile og lesbiske flykter for å unngå forfølgelse, fordi de ikke kan leve i

tråd med sin seksuelle legning uten konsekvenser i hjemlandet sitt. Retningslinjene for innvilgelse av asylsøknader fra homofile og lesbiske som kommer til Norge, må endres, sier generalsekretær i NOAS, Ann-Magrit Austenå.

– I vinter fattet UNE et stornemndvedtak hvor flertallet avviste en klagesak fordi de mente en homofil asylsøker fra Etiopia ikke hadde sannsynliggjort at han hadde vært utsatt for forfølgelse. De mente han heller ikke ville risikere forfølgelse ved retur. Mindretallet mente på sin side at kildene i saken var usikre, og at tvilen måtte komme klageren til gode. Dagens praksis betyr at homofile forventes å «leve i skapet» for å unngå forfølgelse etter retur, sier hun.

NOAS ønsker at norsk asylpraksis skal være i tråd med retningslinjene fra FNs høykommissær for flyktninger, som slår fast at det ikke skal kreves at en person endrer eller skjuler sin identitet for å unngå forfølgelse. De krever at de norske retningslinjene endres og at tilsvarende asylsaker stilles i bero til nye retningslinjer foreligger. 

UNE ikke enig
– Det stemmer ikke at det er ulike terskler for vurderingen av familieinnvandring med ektefelle ut fra om den norske er mann eller kvinne, skriver informasjonssjef for Utlendingsnemnda, Bjørn Lyster, i en mail til Utrop.

Ifølge ham har vurderingen av ekteskap som er inngått pro forma politiske kriterier som ikke er kjønnsspesifikke. Det tas en helhetsvurdering om ekteskapet er atypisk i forhold til ekteskapstradisjonene i utlendingens hjemland.

Lyster påpeker at både UDI og UNE gir tillatelser til dem de mener kan risikere forfølgelse. Når noen får avslag på en asylsøknad, er det fordi først UDI og deretter UNE har ment at de ikke risikerer forfølgelse.

– De sosiale betingelsene for homofile varierer mellom land. Det varierer også hvordan den enkelte homofile innretter sitt liv. Det at homofile ikke kan leve like åpent i alle land, gir ikke rett til flyktningstatus, skriver han.

Lyster påpekter at det ikke er skjedd endringer i lovverket, men at det foregår en rettsutvikling, både gjennom forvaltnings- og rettspraksis, i Norge og internasjonalt, som UNE følger nøye med på og selv tar del i.

– Det kan bli noen justeringer her, men det Høyesterett beskriver, er ikke veldig annerledes enn den type vurderinger UNE allerede gjør. Dommen vil være en viktig rettskilde når UNE avgjør saker med anførsler om frykt for forfølgelse på grunn av homofili, sier han.

Ordforklaringer

Beslutte bestemme
Proformaekteskap at to personer gifter seg bare for at den ene skal få oppholdstillatelse. Proforma – rent formelt, uten virkelig betydning
I tråd med som stemmer med, som følger (en regel)
Terskel her – grense, overgang. Egentlig – dørstokk