Foto: Scanstockphoto
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
“Skal det være sånn i likestillingslandet Norge?”, spør Staver på debattplass. Hun fremhever visse legitime punkter i denne politikken.
– Utgangspunktet for underholdskrav var at innvandrere ikke skulle være staten til last, oppmuntre til selvforsørgelse og deltakelse i arbeidslivet, og forhindre tvangsekteskap ved å sørge for at den norske ektefellen er en voksen, selvstendig økonomisk aktør.
Samtidig har hun to viktige innvendninger.
– For det første vet vi ikke om underholdskrav er effektive. Forskning fra Norge og Nederland tyder på at inntektskrav kan være negative for integreringen, blant annet ved at de oppmuntrer folk til å avbryte lange studieløp for å ta seg arbeid de ellers er overkvalifisert til. For det andre gjør underholdskrav det vanskeligere for kvinner enn for menn å få familiegjenforening, skriver hun i Dagbladet
Skjevt utslag
Ifølge Staver har kvinners livssituasjon og den nye utlendingsloven vedtatt i 2010 mye å si for hvorfor loven får et kjønnskjevt utslag.
– Fordi kvinner oftere har ansvar og omsorg for barn kan det være vanskeligere for dem å oppfylle krav om stabil inntekt over tid. Reglene vektlegger ikke bare inntekt, men stabil inntekt over tid, argumenterer hun videre i kronikken.
