- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
- – Norge er som en historiefortelling - 17.12.2024
I 35 år har Radio Internasjonal FM holdt på FM-båndet, hvor de nå kringkaster på aserbajdsjansk, arabisk, tyrkisk, somali, tamilsk og urdu.
Kanalen hadde på et tidspunkt programmer på 12 språk, og er helt basert på frivillig innsats, uten en eneste krone pressestøtte.
– Fra tidlig på 80-tallet hadde man i Oslo Radio Immigranten, som ble til Tellus FM, men som ikke finnes lenger. Vi er en av Norges eldste gjenværende stasjoner spesielt rettet mot et innvandrerpublikum, sier redaktør Dogan Gürsel til Utrop.
Ukentlig korona-program
Etter hvert begynte pandemien å ramme Europa, opprinnelseslandet Tyrkia, og så Norge. Gürsel, sammen med SV-politikeren Gülay Kutal, som selv i en årrekke har frivillig bidratt til Inter FMs tyrkiske sendinger, startet å vinkle nyhetssendingene mer på viruset.
– Vi startet ganske raskt med å lage en egen korona-relatert show etter samfunnsnedstengningen i mars, sier Kutal.
– Etter hvert begynte også de andre avdelingene i kanalen å lage programmer på sine språk. Vi startet med å gjengi rådene fra Folkehelseinstituttet på tyrkisk, så oversatte vi nyhetssaker og ga egne råd til publikum. Vi har måttet rydde mye programplass på grunn av pandemien.
Fyller viktig behov
Gürsel mener reaksjonene og tilbakemeldingene fra folk i det norsk-tyrkiske miljøet har vært positive.
– Vi har mange lyttere som ikke følger med på norske medier, spesielt på grunn av språklige barrierer. Vi vet at mange i vårt publikum er kveldsarbeidere, blant annet i restaurant- og taxinæringen, slik at programmene våre har gått på søndagskveldene. Tilbakemeldingene er preget av takknemlighet.
Kutal mener det er viktig at folk har et informasjonstilbud på morsmålet under denne pandemien.
– Vi har ingen tyrkiskspråklige aviser eller nettaviser i Norge, og dermed får radio en stor betydning.
Norsk informasjon på tyrkisk
Folk trenger informasjon, og riktig informasjon som er tilpasset norske forhold, understreker hun.
– Norsk-tyrkere som ikke følger med norske medier får ikke riktig informasjon siden hele mediekonsumet deres er fra tyrkiske medier. Virkeligheten der er helt annerledes, folk blir skremt av det de leser, og gjør uriktige beslutninger. Jeg vet om flere familier som blant annet holdt barna unna skolen etter at skolene gjenåpnet.
Ifølge henne har det skjedd et skifte fra de første programmene.
– Når vi startet handler det for det meste om nedstengningen og viruset. Etter hvert som samfunnet har åpnet mer, og mange begynner å merke de finansielle konsekvensene av pandemien, så snakker vi mer om NAV og permisjon. Mange jobber i utsatte næringer, og vi har nylig hatt en skandale rundt NAV-utbetalinger av de koronapermitterte. Lytterne har også spurt om skole og fritidsklubber.
Informasjonskaos
Ifølge Kutal har situasjonen vist hvor viktig det er for folk med minoritetsbakgrunn å ha tilgang til essensiell informasjon på morsmålet.
– Folk blir stresset fordi de ikke får med seg oppdatert og viktig informasjon i norske medier, og i tillegg hører kun om det som skjer i opprinnelseslandet. Dette skaper kaos og utrygghet.
– Sats mer på morsmålsradio
– Flere minoritetsmiljøer fikk ikke med seg samfunnsnedstengningen, og smitten ble etter hvert høyere enn hos befolkningen ellers. Kunne dette vært unngått med morsmålsinformasjon?
– For de mest nyankomne og de med mest språkutfordringer kunne riktig informasjon vært til hjelp. Språktilpasset ,oppdatert helseinformasjon kom sent, så vi har gjennom programmene våre forsøkt å bøte på informasjonsgapet, hevder Gürsel.
Kutal mener informasjonsflyten like etter nedstengning var preget av hastverk.
– I starten lagde man noen få brosjyrer på ulike språk, og så tenkte man “ferdig med det”. Situasjonen i etterkant er blitt så dynamisk at den endrer seg fra uke til uke. Skal vi kunne gi et bedre tilbud om korona, så trenger vi at de satser mer på minoritetsmedier.
Samarbeider med sivilsektoren
I de siste månedene har kanalen samarbeidet med blant annet Norsk Folkehjelp og Caritas.
– Her har vi fått god støtte til prosjektsøknader. Vi som er i Inter FM driver helt på frivillig basis, med egne jobber ved siden av, og har ikke mulighet til dette selv.
Kanalen driver uten formell mediestøtte, kun en årlig tildeling fra Medietilsynet på 50.000 kroner.
– Et beløp som gjør at vi klarer å dekke husleie og litt utstyr, men ikke mye mer. Vi ser oss ofte nødt til å dekke ting fra egen lomme for å drive en såpass viktig informasjonskanal.
