Foto: Elin Sæterbø
- Fra Nicaragua til barnevernspedagogikk - 14.06.2015
- – I’m nobody - 06.01.2015
- Fra ord til massemord - 03.08.2014
Bare i år har det vært to antatte selvmord på Dale mottak. Politiet fikk i begynnelsen av mars inn melding fra et vitne som så en død person i vannet like utenfor kaia ved Dale asylmottak utenfor Sandnes i Rogaland. Det meldte Aftenposten.
I slutten av april ble mottaket på nytt åsted for en lignende sak da en mannlig asylsøker tok livet sitt. På Facebook skrev et medlem i gruppen “Flyktning i Norge: Menneskehistoriene bak Norges asylsaker”:
– Enda en flyktning har valgt å forlate livet sitt, etter sju års avvisning i Norge. Det krever en umenneskelig styrke å leve i årevis i avvisning […] Hans selvmord vil ikke bli registrert i norske selvmordsstatistikker. For oss var han ingen. Han var en sak, et nummer, en returnekter.
UDI sjekker ikke hva som skjer på mottakene, de kommer én gang i året og ser på det peneste rommet.
Utrop har møtt Yaser, som selv har prøvd å ta sitt eget liv på mottak.
– Når jeg stresser mye, kommer selvmordstankene tilbake. Jeg tenker at jeg kan bli sendt tilbake til hjemlandet hvor det er krig og hvor jeg kan bli fengslet og drept. Å ha levd som asylsøker i snart ti år, er umenneskelig. Kanskje kommer politiet i morgen. Da tenker jeg at det er bedre å kjøpe en billett til Gud, hvor jeg kan treffe familien min igjen og slippe alle problemer.
Slik oppsummerer Yaser de tunge tankene han har slitt med på asylmottak. Men ingen sentral instans i Norge ønsker å ta på seg ansvaret for å få vite hvor mange som har det som ham. Norsk Folkehelseinstitutt mener UDI og Helsedepartementet har ansvaret, mens UDI peker på Folkehelseinstituttet.
Yaser kom til Norge fra Libya i 2003, etter opphold i transittmottak ble han sendt til et mottak i Brønnøysund, der bodde han fram til 2006. Det første negative svaret fra UDI kom i 2003, og to år etter fikk han avslag hos UNE.
Til Svalbard
Yaser kom til Norge etter en konflikt med regimet i Libya og Gaddafis familie. Han blir hjulpet til Norge etter å ha sittet fengslet og blitt torturert i hjemlandet, forteller han.
Etter endelig avslag fra UNE, bestemmer Yaser seg for å reise til Svalbard.
– Jeg hadde hørt at det var mulig å flytte til Svalbard. Ellers ville politiet returnert meg.
Etter to år på Svalbard hvor han jobber med renhold og driver en kafé, bestemmer Yaser seg for å flytte til England for å delta i motstandsarbeidet mot Gaddafi-regimet. Når krigen bryter ut i februar 2011, deltar Yaser i en demonstrasjon for demokrati. Politiet pågriper han og fordi han ikke har papirer, blir han fengslet.
Etter 35 dager i fengsel velger UDI å hente Yaser tilbake til Norge etter Dublin-konvensjonen.
– Jeg trodde at hvis jeg søkte asyl i England, ville jeg bli sendt direkte tilbake til Norge etter Dublin-avtaler.
Yaser kjente ikke til loven om at utenfor Schengen kunne han søke asyl på nytt.
Tilbake ved start
Yaser er tilbake på transittmottaket hvor han hadde sittet åtte år tidligere, han prøver å kontakte UDI for å høre saken sin. Men ingen klarer å gi et klart svar. I fjorten dager går han uten penger og mat mellom UDI og politiet.
– Jeg sov i moskeer, i en kirke og hos personer jeg blir kjent med på gaten. Til slutt fikk jeg mye helseproblemer, jeg fikk resepter hos legen, men hadde ikke penger til å kjøpe medisiner.
Desperasjon
– Etter hvert var det eneste jeg tenkte på at jeg ville ta livet mitt. Jeg hadde mistet moren min og tre søstre i krigen i Libya, og vet at jeg vil bli fengslet og antagelig drept hvis jeg blir sendt tilbake.
Han bestemmer seg for å kjøpe tennvæske å sette fyr på seg selv. Men først vil han fortelle om sin håpløse situasjon til noen politikere han føler skulle tatt ansvar. Yaser går til Stortinget.
– Jeg var så frustrert. Etter årevis uten å bli sett, ønsket jeg bare å få prate med noen som er ansvarlige, som kunne høre på historien min. Jeg får komme inn i resepsjonen og får snakke med noen der. Jeg forteller at jeg trenger hjelp og spør hvem som har ansvaret. Men ingen kan gi noen svar.
Politiet kommer etter en stund til Stortinget, og kjører ham tilbake til PU, som igjen forteller at han må snakke med UDI om saken.
Tilbake hos UDI
Denne gangen må han vente utenfor UDI. En dame kommer ut og sier at ingen kan nekte han å søke asyl på nytt.
– Dette var merkelig fordi jeg hadde flere ganger spurt om å søke asyl etter at jeg hadde blitt hentet til Norge, men hadde ikke fått lov til dette.
Etter hvert blir han sendt til Kåfjord i Nord-Norge, hvor han får stadig større psykiske problemer. Igjen prøver han å ta livet sitt.
– Man blir gal av å bo i asylmottak. Nesten alle har de samme problemene, og det er nesten ingen aktiviteter, forteller Yaser.
Det siste brevet
Siste selvmordsforsøket kommer etter at han prøver å søke ny arbeidstillatelse og får avslag.
– Jeg skriver et siste brev til politikere og organisasjoner. Jeg forteller om mitt liv, hvordan det er å leve som asylsøker.
Etter at han har sendt brevet tar han med seg et laken og går til byen for å henge seg. Så begynner han å tenke på barna som kanskje vil se ham, som kanskje aldri vil glemme det de har sett. Han bestemmer seg for å gå tilbake til rommet sitt på asylmottaket.
Utenfor mottaket hilser han på kjente. Så kommer politiet.
– Jeg vet ikke hvorfor, kanskje noen av politikerne jeg hadde sendt brev til hadde ringt politiet.
Politiet kjører ham til sykehuset, der han får snakke med en lege og en psykiatrisk sykepleier. Han får til slutt med seg medisiner til asylmottaket så han skal klare å sove.
Ansvaret
Men det er altså ingen som registrerer historier som Yasers. I 2009 gikk Johannes Wiik, daværende leder av Folkehelseinstituttets avdeling for selvmordsforebyggende arbeid, ut og sa at Folkhelselseinstituttet skulle kartlegge mulighetene for å lage en nasjonal statistikk over selvmordsatferd i norske asylmottak. Etter det har ingenting skjedd.
– Hvem har ansvar i Norge for registreringen av selvmordsatferd i norske asylmottak?
– Jeg mener UDI og Helse- og omsorgsdepartementet har spesielt ansvar i Norge for registreringen av selvmordsatferd i norske asylmottak, sier Henrik Zahl, nåværende leder for selvmordsforebyggende arbeid hos Folkehelseinstituttet.
– Har noe ansvarlig departement tatt initiativ til registrering?
– Slik registrering er ikke lovpålagt. Dermed blir den ikke gjort. For å kunne gjøre noe, må vi dokumentere problemet, vite omfanget, sier Zahl.
Zahl forteller at det ikke har kommet noe initiativ fra noe department om et samarbeid mellom FHI og UDI eller andre instanser på dette området.
Et ord uten mening
Tilbake sitter Yaser, fremdeles uten noe svar.
– Det er lett å si at du må vente. Kanskje det ikke er nok å vente i ti år. Man blir psykisk skadet av så mye usikkerhet over så lang tid. For meg er framtiden et ord uten mening, sier Yaser.
Han mener UDI bør ansette flere i asylmottakene med helsefaglig bakgrunn, og følge opp asylsøkerne bedre.
– UDI sjekker ikke hva som skjer på mottakene, de kommer én gang i året på tilsyn, og ser på det peneste rommet.
Etter å ha ventet ti måneder til, får Yaser en beskjed hos UDI.
– En dame sier: “Et øyeblikk”, så sjekker hun på maskinen sin og sier: “Det står ikke noe sted i systemet hvor saken din er, om den er hos UDI eller UNE. Det er kanskje derfor du ikke har fått noe svar”.
UNDERSAK
Ingen vil ta ansvar for registrering
Senest i januar i år satte en kvinne fyr på asylmottaket der hun bodde sammen med sønnen på et og et halvt år. Begge døde. Men UDI har ingen oversikt over selvmordsatferd i asylmottakene. Danmark startet kartleggingen av selvmordsforsøk og selvmord i mottak allerede i 1997.
– Det er viktig å understreke at det er helsemyndighetene som har ansvaret for asylsøkeres helsetilbud – også når det gjelder psykisk helse, skriver avdelingsdirektør i UDI Gry Aalde i en e-post til Utrop.
– Hva gjør UDI konkret når de får tilbakemeldinger om selvmord og selvmordsforsøk fra asylmottakene?
– Mottakene informerer UDI om alle alvorlige hendelser i mottakene, også om selvmord. Vi har imidlertid ikke anledning til å registrere personsensitive helseopplysninger. Derfor kan vi heller ikke hente ut statistikk, skriver hun.
– Hva gjør UDI konkret for å forebygge selvmordsatferd i norske asylmottak?
– Mottakene skal varsle lokale helsemyndigheter når beboere har behov for helseoppfølging. Alle mottak skal dessuten ha et aktivitetstilbud til beboerne, noe som er viktig for det psykososiale miljøet.
UDI understreker at de i tillegg har egne tilbud for beboere med spesielle behov.
– For noen år siden opprettet vi det vi kaller forsterkede avdelinger. Avdelingene er et tilbud til mennesker som er for friske til å innlegges, men som likevel har behov for oppfølging. Avdelingene har personale med helseutdanning og bakgrunn fra psykiatri.
