Åpner for syrisk asyl

Ifjor påske var det usikkert og ikke åpnet for syriske asylsøknader. Situasjonen i landet var usikker og selv med erfaring fra den arabiske våren, var Norge usikker på om krigen ville utvikle seg i den grad den har gjort. Etter mye krig og foruroligende rapporter fra 300 FN-obervatører har Norge nå åpnet for syriske asylsøknader. 

– På grunn av den urolige og uoversiktlige situasjonen i Syria, har asylsøkere med avslag siden april 2011 ikke blitt sendt hjem. Det betyr at de inntil videre ikke kan forlate Norge og at politiet ikke kan returnere dem med tvang til Syria. UDIs kommunikasjonsansvarlig opplyser til Utrop at de avventer en bekreftelse eller samtykke fra Justisdepartementet, som tar avgjørelsen om det vil åpnes for syriske asylsøknader eller ikke.

De fleste vil få opphold

Konflikten har medført lovløse tilstander mange steder.

111 av fjorårets 198 søknader ble behandlet og åtte personer fikk opphold. Inntil mars i år kom det 43 søknader fra syriske borgere de første tre måneder. UDI har for tiden rundt 200 asylsaker fra Syria til behandling, inkludert 30 klager. For rundt 25 % av søkerne er saken registrert før 28. april 2011, mens 75 % er registrert etter at opprøret startet. 

– På bakgrunn av forholdene i Syria og anførslene i sakene som venter på behandling, antar UDI at de fleste søknadene i porteføljen vil bli innvilget. Tidligere har andelen avslag vært høy. Vi understreker at hver søknad vil bli vurdert konkret og individuelt, og at vi vil følge utviklingen i Syria nøye. Utreiseplikten til Syria bør fortsatt være suspendert, og politiet bør ikke gjennomføre tvangsreturer til landet. UNHCR frarådet i februar 2012 tvungen retur til Syria, skriver de i pressemeldingen. 

Asylankomstene fra Syria i Norge er lave totalt sett. Dette blir da en “ny” gruppe med innvandrere som ankommer Norge. 

Ustabile tilstander

– Konflikten har medført lovløse tilstander mange steder og en utbredelse av visse former for kriminalitet som væpnet ran, innbrudd og kidnappinger for løsepenger. Omfanget er ikke kjent, men en rekke ulike rapporter og presseoppslag viser til eksempler på slik kriminalitet, skriver UDI. 

I Aleppo har for eksempel mer velstående nabolag opplevd en serie innbrudd, ran og kidnappinger, noe som ikke var vanlig før konflikten brøt ut. Deler av den væpnede opposisjonen finansierer seg selv gjennom løsepenger i forbindelse med kidnappinger, melder de. 

I områdene som preges av den væpnede konflikten har man hatt alvorlige humanitære utfordringer. Offentlige tjenester har kollapset, fyringsolje og gass til matlaging mangler. I områder som har vært under hærens beleiring, mangler dessuten medisiner og mat, fordi hæren ikke har sluppet forsyninger inn til de beleirede områdene. Syrisk Røde Halvmåne har skaffet humanitær hjelp til deler av befolkningen i berørte områder. 

– Siden begynnelsen av opprøret har representanter for sikkerhetsstyrkene vært til stede ved offentlige sykehus i landet. Pasienter som har blitt skutt eller på annen måte skadet i forbindelse med demonstrasjonene, skal i mange tilfeller ha blitt trakassert og mishandlet av sikkerhetstjenestene og delvis også av helsepersonell, forteller UDI. 

UDI: Tall fra andre land i Europa