Den indisk-norske forfatteren har bodd i Norge i 30 år, og trukker det gode fra den norske og indiske kulturen. Men det er ikke så lett:
– Hvem skal definere det gode? Det som er moralsk rett i den ene kulturen kan oppfattes som umoralsk i den andre. Minoritetsforeldre har gjerne en konkurranse om hvem som har minst mulig fornorskede barn, sa hun.
Loveleen Kumar understreker at hun som mor til to barn har en plikt til å bli integrert i det norske samfunnet. Hun tror denne prosessen vil vare livet ut.
– Jeg gleder meg til den dagen jeg blir en likeverdig samfunnsborger og blir oppfattet som et enkeltindivid, sa Kumar.
Selv måtte hun utvikle egne overlevelsesstrategier i balansegangen mellom indiske verdier som storfamilie, ære, skam og arrangerte ekteskap, og norske verdier som individuell frihet, likestilling og kjærlighetsekteskap.
– Jeg ønsker ikke at integrering skal bety ekskludering fra
minoritetskulturen. Det er vondt å stå i et krysspress mellom ulike kulturer, et press som foreldrene våre ikke har opplevd.
– Men jeg er stolt over å være norsk med noe mer i min bagasje, sa hun.
