Bak studien står Eline Skirnisdotter Vik, jordmor og lektor ved Høgskolen på Vestlandet. Hun har nylig tatt doktorgrad på temaet.
– Kvinner med minoritetsbakgrunn har gjerne god helse, drikker mindre alkohol, røyker mindre, og er mindre overvektige, sier Eline Skirnisdotter Vik til nrk.no
Men blant innvandrerkvinnene er det også sårbare grupper som har økt risiko for fødselskomplikasjoner sammenlignet med fødende som er født i Norge.
Svangerskapsomsorgen
I fjor var det 178 dødfødsler i Norge. Blant norskfødde kvinner skjedde det tre ganger per tusen fødsler. Blant sårbare grupper innvandrerkvinner er risikoen nesten dobbelt så stor.
– Seks av tusen er fremdeles veldig sjelden, men forskjellen er klinisk relevant. Vi må se på hvordan vi kan gjøre omsorgen enda bedre for disse kvinnene, sier Vik til nrk.no.
Studien hennes avdekker at i Norge har kvinner fra Sri Lanka, Pakistan, Somalia, Filippinene og tidligare Jugoslavia en økt risiko for dødfødsel sammenlignet med norskfødte kvinner.
Over hver fjerde kvinne som møter til svangerskapsomsorg i Norge har innvandrerbakgrunn. Andelen er stigende. Vik understreker betydningen av tilpasset omsorg til gruppene som statistisk sett har høyest risiko.
Flerkulturelle doulaer
De fleste større byer i landet har eller vil få en ordning med såkalte flerkulturelle doulaer. Ordningen står imidlertid i fare for å opphøre flere eller alle steder .
– Det oppstår mange misforståelser dersom kvinnene ikke klarer å kommunisere godt nok med jordmor under fødselen, sier Nadiye Seg, selv doula, til nrk.no. Hun er opprinnelig fra Tyrkia og har født tre barn i hjemlandet, fem etter at hun kom til Norge.
– For eksempel har noen muslimske kvinner en kultur hvor de blir omskåret. Dersom ikke legen vet om dette, kan det bli komplikasjoner under fødselen, sier hun.
Vik har ikke kartlagt hvorfor det er økt risiko for fødselskomplikasjoner blant innvandrede minoritetskvinner, men mener svak kommunikasjon og kulturforståelse er én mulig forklaring.
– Blant annet at man ikke er god nok til å bruke tolk. Det er språkbarrierer. Kanskje kvinnen ikke kjenner godt nok til norsk helsevesen i Norge, eller ikke har tillit til det
Vik mener tilbud om doula er et godt tiltak.
Sjelden slektskap mellom foreldrene
– Ein kulturtolk kan hjelpe noen av kvinnene som har slike barrierer. Helt enkle og billige tiltak kan være til stor nytte, sier hun.
Vik legger til at i noen tilfeller kan årsaken være knyttet til genetiske faktorer som nært slektskap mellom foreldre.
– Men dette gjelder kun et mindretall, sier hun.
