Systemet vil ha felles strukturer for asyl og returer, og det vil ha en ny, sterk solidaritetsmekanisme, opplyste von der Leyen i EU-parlamentet onsdag.
– Jeg har hørt på hva dere sier om at det haster med å få fram en europeisk løsning på Europas migrasjonsutfordring på migrasjonsfeltet. Jeg har hørt deres budskap, som jeg mener er det samme som mitt eget, nemlig at vi alle må øke innsatsen, sa von der Leyen etter debatten som fulgte hennes tale om unionens tilstand.
– Kjernen av det forslaget er en forpliktelse til et mer europeisk system, sa von der Leyen, før hun altså kunngjorde at Dublin-forordningen kan gå over i historien.
– Skal landene som nekter å delta i et bedre fordelingssystem, bli sanksjonert? Skal et nytt system kobles opp mot andre ordninger? spør hun.
I kjølvannet av asylkrisen i 2015 og 2016 stoppet Dublin-returene i stor grad opp.
Siden sommeren 2017 og fram til mai i år hadde Hellas likevel nektet å ta imot snaut 950 asylsøkere Norge ba landet ta ansvar for. Grekerne tok bare imot 24 asylsøkere, inkludert én mindreårig, svarte justisminister Monica Mæland (H) på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant og partikollega Ove Trellevik i mai.
Fakta om Dublin-samarbeidet
* Dublin-avtalen er et samarbeid mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge.
* Norge har vært tilknyttet samarbeidet siden 2001. Dublin III-forordningen av 26. juni 2013 er det nåværende grunnlaget for samarbeidet.
* Hver asylsøker får søknaden sin behandlet i kun ett av Dublin-landene.
* Hovedregelen er at søknaden skal behandles av det første Dublin-landet asylsøkeren kommer til.
* Hvis asylsøkeren søker om beskyttelse i et annet Dublin-land, skal han eller hun sendes tilbake til det landet som allerede har behandlet søknaden, eller som skal ha ansvar for å behandle søknaden.
* Enslige mindreårige asylsøkere vil bare bli sendt til et annet Dublin-land hvis de har familie der, eller søknaden deres allerede har blitt behandlet der.
(Kilde: UDI, SNL)
