- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Utenlandsk bemanning blir det stadig mere av innenfor sektoren skal vi tro forskere som uttalte seg på seminaret Vikarbruk i helse og omsorg – hvorfor og hvordan, avholdt tidligere i dag på Fafos lokaler på Grønland i Oslo.
Problemstillingene man tok for seg var forskjellige. Hvorfor brukes innleie? Hva er omfanget? Hva vet vi om omfanget av uakseptable lønns- og arbeidsvilkår?
Åtte av ti svenske
Etter at helsesektoren åpnet for innleie av arbeidskraft i 2000 har antallet vikarer og arbeidstakere som kommer via bemanningsfirmaer økt stadig. Fafo-forsker Øyvind M. Berge (bildet) kunne i sine funn avdekke at det er særlig svenskene som trer til støttende når sektoren har manko på folk.
– Nesten åtte av ti sykepleiere i bemanningsbransjen er svenske. Siden 2009 har det også vært en sterk vekst av sykepleiere, jordmødre og helsesøstre fra land utenfor Skandinavia i bemanningsbransjen.
Ferieavvikling og personalmangel oppgir han som de viktigste årsakene til veksten. Men også norske lønninger tiltrekker seg folk.
– For mange, særlig svensker, vil arbeids- og lønnstilbudet gjennom bemanningsforetakene være et attraktivt alternativ.
Ikke alt er rosenrødt
Likevel, selv i en såpass godt passet sektor som pleie- og omsorg, var det avdekket grove eksempler på lave lønninger, lang arbeidstid og uverdige boforhold for de innleide.
– Noe av de mer useriøse bemanningsfirmaer utnytter sykepleierne økonomisk, blant annet ved å gjeldssette dem. Slike eksempler gjelder trolig utelukkende ikke-nordisk personell, uttalte Berge til forsamlingen.
Handler om seriøsitet
Adecco-saken fra i fjor satte vikarbemanning på debattkartet. Per Christian Johansen, administrerende direktør i Xtra personell Care, administrerer flere tusen vikaransatte fra nordiske land.
– For oss som bemanningsbyrå handler det hele om å kunne fylle opp et behov og være et godt og seriøst supplement til arbeidsmarkedet.
Ifølge Johansen kunne mente en mer fleksibel arbeidsmiljølov være en god løsning.
– Vi ser ofte at innleide har lyst til å jobbe mer enn det obligatoriske timeantallet som tildeles, argumenterte han.
– Ingen forskjell
Har dere interne rutiner som sikrer at utenlandsk innleid arbeidskrafts arbeidsvilkårer i Norge opprettholdes på en god måte?
– Vi gjør ingen forskjell på norske og utenlandske arbeidstakere. Vi gjennomfører de samme kontrollrutinene i forhold til både lønnsnivå, arbeidsforhold og boliger som er akseptable. Rutinene og kravene er de samme uansett, svarte han til utrop.no.
