Foto: flickr.com
Flere polske arbeider på korte kontrakter i bygg- og anleggsbransjen. En ny studie viser at stereotyper gjør det vanskelig for polakker bevege seg oppover i sosial status og arbeidsforhold. Det melder forskning.no.
Det er kanskje lett å få jobb, men arbeidsplassen er ofte usikker, viser forskningen, som er gjort av Jon Horgen Friberg ved Fafo. Han forsker blant annet på internasjonal migrasjon og integrasjon.
Noe av grunnen til at de oftest blir værende med én type arbeid er arbeidsgivernes stereotypiske gruppebilde av dem som uselvstendige arbeidstakere, ifølge Fribergs studie.
Nesten alle de polske arbeiderne jeg intervjuet ville ha en ”norsk jobb”.
Da forsker Friberg spurte de polske arbeiderne om grunnlaget for det negative bildet arbeidsgiverne har, viste det seg at de selv var uvitende om oppfatningen til arbeidsgiverne.
Lei av å bli leid
Bygg- og anleggsarbeidere fikk etter EUs kraftig utvidelse i 2004 tilgang til et stort arbeidsmarked.
– Utvandringen nådde nye høyder under finanskrisen. Mange norske selskaper måtte kutte i staben, og leide i stedet inn midlertidig arbeidskraft for å bli ferdig med prosjekter. De ansettes ofte gjennom rekrutteringsfirmaer eller polske selskaper som spesialiserer seg på å forsyne norske klienter med billig arbeidskraft, skriver forskning.no.
Ifølge rapporten er ikke er de ikke lavt lønnet, men det er verre med jobbsikkerheten. Ofte vet ikke arbeiderne om de har en inntekt uka etter. Arbeidsgiverne kan i praksis sparke dem når som helst.
– De må jobbe hardere enn sine norske kollegaer, fordi de aldri vet hvem som vil får være med på det neste prosjektet, sier Friberg til forskning.no
– Stiller ingen spørsmål
Polske arbeidere er populære på norske byggeplasser fordi de jobber hardt uten å stille spørsmål. Når de skal ansette midlertidig for intensive arbeidsoppgaver foretrekker de polakker fremfor nordmenn, sier forskeren.
– Hvis jeg sier til et polsk arbeidslag at de må bære en stabel gipsplater opp til sjette etasje fordi heisen ikke fungerer, så bærer de dem opp uten å stille spørsmål, sa en av de norske sjefene i intervju med Friberg.
Arbeidsgiveren la til at norske arbeidere ville ha sagt at det er helt uakseptabelt, og at de ville krevd en kran eller andre måter å få platene opp på.
Får ikke, eller vil ikke stille spørsmål?
Da Friberg intervjuet de polske om arbeidssituasjonen, kom det fram mye uventet som stod i kontrast til arbeidsgivernes oppfatning av dem som uselvstendige. Forskeren fant ut at mange ville, men ikke kunne, stille spørsmål til arbeidet de skulle gjennomføre.
Polakkene beskriver mange sier at forskjellene stammer fra strukturelle posisjoner i arbeidsmarkedet, og ikke kultur, i forskningsrapporten.
– Nesten alle de polske arbeiderne jeg intervjuet ville ha en ”norsk jobb”, sier Friberg til forskning.no
Med ”norsk jobb” mener de en fast jobb som involverer beslutningstagning og andre oppgaver som krever erfaring og kunnskap. De liker ikke språkforvirringen og ender noen ganger opp med å måtte gjøre jobben på nytt. Det at de blir sendt fra byggeplass til byggeplass hindrer dem fra å utvikle seg i jobben.
