Advokatfirma påklager palestinersakene

Fokus på flere tilbakesendinger: fra og med 2009 har færre statsløse palestinere fått bevilget opphold i Norge. Nå vil en Oslobasert advokatfirma få UNE til å gjøre om sine vedtak på den gruppen palestinere som i flere måneder bodde i leiren utenfor Jakob kirke.
Foto: Siri Hardeland
En pressekonferanse ble tidligere i dag avholdt i Kulturkirken Jakob i forbindelse med at advokatfirmaet Bytingsvik, Sterri og Rehman sender omgjøringsbegjæringer til Utlendingsnemnda for alle beboerne i Palestinerleiren i Oslo.

Alt arbeidet med de 22 sakene er gjort pro bono av firmaet, som har engasjert seg sterkt i de palestinske asylsøkernes sak. Under pressekonferansen fikk advokat Øyvind Sterri presentert bakgrunnen for tiltaket, og spesielt argumentene for hvorfor beboerne har krav på beskyttelse i Norge.

– Vi har i dag bedt om en ny vurdering av alle sakene som har med palestinske asylsøkere å gjøre og sendt beskjed til UNE om revurdering av vedtakene, sier han til utrop.no.

Trosser FN

Omleggingen av praksisen for palestinske asylsøkere skjedde i 2009.

– Før var det slik at norske myndigheter innvilget opphold til stort sett alle statsløse palestinere. Nå får flesteparten avslag, stikk i strid med anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Hva tror du kan ha vært grunnen til omleggingen?

– Jeg tror det finnes to ulike begrunnelser: en som går ut på at norske utlendingsmyndigheter mener det har vært en endring i den humanitære situasjonen i de palestinske områdene til det bedre, og at det er lettere å returnere. Noe annet er at som følge av Israels offensiv i slutten av 2008 og begynnelsen av 2009 så kom det veldig mange krigsflyktninger til Norge. Fra statlig hold var det et ønske om å begrense tilstrømningen.

Ekstremt vanskelig

Talsmann for Palestinerleiren, Mohamed Ghanam, kaller den humanitære situasjonen i de palestinske selvstyreområdene og i de okkuperte områdene for “ekstremt vanskelig”.

– Gaza er et stort utendørs fengsel, Vestbredden nesten likeså. Regimekritikere og politiske fanger har heller ingen rettigheter i “eget land”. Jeg tror ikke dette engang kan kalles for humanitært, sier han oppgitt til utrop.no.

FNs høykommissær har opptil 16 ulike retningslinjer. En av disse skal på papiret hindre at flyktninger sendes tilbake til områder i konflikt. Ghanam mener Norge konsekvent ikke følger denne retningslinjen.

– Vi har sett mange eksempler hvor folk blir sendt tilbake til okkuperte områder, krigsområder eller tredjeland hvor situasjonen ikke er så mye bedre. En av leirbeboerne opplevde selv å bli sendt tilbake til et overfylt flyktningeleir i Libanon, avrunder han.