Foto: Claudio Castello
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
- – Norge er som en historiefortelling - 17.12.2024
Et forslag fra lokalpolitikere i bydel Gamle Oslo, som ble vedtatt av bydelsutvalget, gikk ut på å fjerne en benk bygget til ære for den svenske vitenskapspionéren Carl von Linné, som står i Botanisk hage. Bakgrunnen var at de mente Linné var rasistisk.
Vedtaket fra bydelsutvalget i Gamle Oslo lød: «Bydelsutvalget vil sterkt oppfordre styret ved Naturhistorisk museum og Styret ved Universitetet i Oslo om å fjerne dedikasjonen til Carl Von Linné på en benk i Botanisk hage.»
Bakgrunnen for forslaget var ifølge forslagsstiller og lokalpolitiker Hasti Hamidi (SV) at Linnés systematisering av planter skal ha blitt brukt på mennesker.
– Metoden hans skapte et hierarki med hvite øverst og svarte nederst. Konsekvensene har for eksempel vært legitimering av slavehandel og kolonialisering, sa hun til Universitas i forrige uke.
Lar benken stå
Ledelsen ved Naturhistorisk museum har nå bestemt at benken blir værende, melder Uniforum.
Ifølge muséet markerer benken en viktig del av vitenskapens historie
– Vi har en benk. Den står der og vi ser ikke at det er aktuelt å fjerne den som respons på det som kom fra bydelsutvalget, sier fungerende museumsdirektør Jan Lifjeld til Khrono.
Vurderinger sett med nye øyne
Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, åpner for at plaketten kan endres, men sier det er fagfolkene ved Naturhistorisk museum som må se på det. Museumsdirektør Lifjeld er ikke helt avvisende.
Fungerende museumsdirektør Lifjeld understreker imidlertid at Naturhistorisk museum ikke ønsker å skjule at Linné gjorde vurderinger som i dag anses som forkastelige.
– Denne debatten har belyst en annen viktig side av Linné som kanskje ikke alle har vært klar over, og det har vært opplysende, sier Lifjeld til Khrono.
– Klokt å ikke fjerne
Samfunnsdebattant og Ap-mann Knut Yrvin mener det er en klok beslutning av Universitetet i Oslo å la benken stå.
– Saken er blitt «blåst ut av proporsjoner» gjennom overivrig identitetspolitikk. Likevel er det problematisk at vedtaket i bydelsutvalget i Gamle Oslo fortsatt er der. Et vedtak som kan misbrukes, sier han til Utrop.
Han mener begrunnelsen for å fjerne parkbenken er postkolonialistisk, og i strid med det politiske vedtaket at bydel Gamle Oslo er en antirasistisk sone.
– Slik blir det politisk spaghetti av. Postkolonialistisk teori er i seg selv segregerende, fordi den bestemmer at ord og meninger kun har betydning ut fra hvilken hudfarge man har, kjønn, klasse, etnisitet og kanskje religion.
– La historien stå
Ifølge Yrvin må man heller gå den andre veien, og la kontroversielle bygg, statuer, benker og andre symboler stå.
– Vi snakker om alt fra bøker som fremmer bestialske sider av menneskeheten, til religiøst-rasistisk begrunnelse for slaveri, til etnisk-rasistisk begrunnelser for mye annet som vil være kontroversielt sett med 2020-øyne.
Yrvin mener bydelens politikere er nødt til å trekke vedtaket.
– Hvorfor må bydelen trekke vedtaket?
– Vi trenger fortsatt å lære bort krevende historier om mennesklig ondskap i moskeer og kirker. Der det utvetydige råd i moderne religiøs veildning, er å leve gode og rettskafne liv som mennesker. Noe som blir tydeliggjort, fordi man også er kjent med hva som er gjort galt opp igjennom historien. Dette for å unngå gjentagelse.
Carl von Linné (1707–1778) var en svensk lege, zoolog og botaniker mest kjent for å ha arbeidet med systematikk i biologien, og for å ha innført systemet med latinske navn på arter.
