Foto: Norges Ambassade i Hellas/norway.gr
- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
Fem år etter flyktningkrisen i Europa, kommer endelig kommisjonens plan for hvordan EU-landene kan takle migrasjon i fellesskap og hjelpe hverandre. Tvungen fordeling av asylsøkere har lenge vært en vanskelig nøtt, fordi enkelte medlemsland nekter plent å ta imot noen.
Med den nye planen som ble presentert av EU-kommissær Ylva Johansson og visepresident Margaritis Schinas onsdag, er det lagt opp til at land i stedet kan hjelpe til med asylreturer, skriver Politico.
Obligatorisk omfordeling i perioder med press og mange ankomster på kort tid har vært en viktig grunn til at tidligere forsøk på å bli enige har strandet.
Innenrikskommissær Ylva Johansson foreslår i stedet en mer fleksibel ordning. Dersom et land opplever stort press, kan det be kommisjonen om hjelp. Hvis kommisjonen er enig, må alle medlemsland bidra, men det trenger altså ikke skje i form av overføringer.
Tanken er at dersom et land er under sterkt press, kan andre medlemsland enten ta imot asylsøkere for å avlaste, eller de kan ta ansvar for at de som ikke har fått opphold sendes hjem. Det er ikke først og fremst snakk om praktiske tiltak som fly eller annen transport, men en diplomatisk innsats for å få i stand avtaler med mottakerlandet. Dersom dette ikke lykkes, må landet som tok ansvar for tilretteleggingen, selv ta over personene det gjelder, skriver Politico, som har fått innsyn i deler av forslaget.
Kommisjonen ønsker også å få fortgang i asylprosessen, slik at man raskt kan avgjøre om en person oppfyller kravene og for å unngå at asylsøkere lever i uvisse i leirer, skriver nyhetsbyrået AFP.
– To tredeler må returneres
– Det går også an å hjelpe på andre måter, som å bygge mottakskapasitet eller bistå overfor tredjeland, men det må ikke bli en for stor del av hjelpen, forklarer den svenske kommissæren.
Hun avviser at forslaget er et forsøk på å tekkes de landene som tidligere har motsatt seg omfordeling av asylsøkere.
– Vi har ikke vært påvirket av dem. Vi har sett på hva vi ikke har gjort bra nok før, og returer er en del av dette, bedyrer den svenske kommissæren.
– I fjor hadde vi 140.000 irregulære ankomster. Flertallet av dem er ikke flyktninger, men kommer til å få et negativt vedtak. Utfordringen er at to tredeler, må returneres, så alle medlemsstatene må bidra.
To køer
Et annet viktig moment i forslaget er å foreta en grovsiling allerede ved ankomsten til EU. Registreringen strammes opp, og identitets-, helse- og sikkerhetskontroll skal skje innen fem dager.
Deretter sendes asylsøkerne inn i to køer. Personer fra land som sjelden innvilges asyl i EU, settes i hovedsak i en hurtigkø.
Selve asylbehandlingen skal som hovedregel fortsatt skje i det landet asylsøkeren først kommer til, men det gjøres unntak for flere grupper. I dag kan personer som har ektefelle i et annet EU-land bli overført dit for å få søknaden sin behandlet. Dette skal utvides til også å gjelde søsken. I tillegg kan folk som har studert eller jobbet i et EU-land tidligere, eller som har visum fra et land, overføres dit.
De som har stiftet familie underveis, for eksempel i et transittland, skal holdes samlet.
Vil ikke sette tak
Det nye forslaget vil også forby kriminalisering av frivillige som hjelper asylsøkere. I tillegg skal det innføres ekstra overvåking for å unngå at folk blir presset tilbake uten å få saken sin vurdert.
Johansson vil ikke komme med noen volummål, altså noe tall på hvor mange asylsøkere EU skal ta imot.
– Asylretten er ikke forenlig med å sette et slikt tak, sier hun.
Sammen med skjerpet grensekontroll, går kommisjonen inn for «skreddersydde samarbeid til gjensidig nytte» med tredjeland. Slik vil de da blant annet bekjempe menneskesmugling.
Optimist
Norges regjering er positiv til mye av det som ble lagt fram i Brussel, både økt innsats mot menneskesmugling, at alle må bidra når presset er stort og at det er flere måter å hjelpe på.
– Noe av dette framstår positivt, men jeg tror nok at EU fortsatt har en stor jobb foran seg, og så skal vi gå inn og se på hva dette betyr for Norge, sier justisminister Monica Mæland (H) til NTB.
Visepresident Margaritis Schinas i EU-kommisjonen kaller onsdagens forslag et kompromiss og en «landingssone» som kan lede fram til enighet. Johansson er forberedt på at det kan bli tøffe diskusjoner når forslaget skal behandles i EU-parlamentet og i medlemslandene.
– Vi kommer til å ha 27 land som ikke er fornøyd. Men det er bedre med 27 som er misfornøyd, dersom de er villige til å forhandle, enn om halvparten hadde sagt «perfekt» og den andre halvparten noe annet.
– Norge må bidra
Redd Barna forventer at Norge tar en aktiv rolle for å få på plass en mer human asyl- og migrasjonspolitikk der barns rettigheter må stå sentralt. Organisasjonen frykter at mange av dagens problemer vil bestå også med den foreslåtte nye pakten.
– Det må lages en løsning for migranter som kommer til EU som ikke har rett på beskyttelse, men som heller ikke kan returneres til sine hjemland. Denne gruppen risikerer å leve i limbo altfor lenge, sier Redd Barnas EU-direktør Anita Bay Bundegaard.
Regjeringen ser mye positivt i EUs nye migrasjonspakt
Regjeringen berømmer EU-kommisjonen for å forsøke å balansere ansvar og solidaritet i forslaget til ny migrasjonspakt.
– For å få et effektivt og forutsigbart europeisk asylsystem er vi avhengig av at medlemslandene føler at deres interesser er tatt rimelig hensyn til. Den videre debatten vil vise om Kommisjonen lykkes. Jeg er inntil videre betinget optimist, skriver statssekretær Hilde Barstad (H) i en epost til NTB.
Hun sier EU ikke står overfor noen enkel oppgave, men at regjeringen ser mye positivt i det som ble lagt fram i Brussel onsdag. Det inkluderer at alle må bidra når medlemsland opplever stort migrasjonspress.
– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Dette kan inkludere relokalisering av asylsøkere, samt ansvar for å bidra til retur av dem som ikke har krav på opphold. Det er også bra, skriver statssekretæren.
EU vil også ha flere avtaler med tredjeland og trappe opp innsatsen for å returnere dem som ikke har krav på beskyttelse. Unionen vil også styrke kampen mot menneskesmugling og irregulær migrasjon.
– Dette er et viktig punkt for regjeringen. Vi har, og vil fortsette å styrke hjelpen til nærområdene, skriver Barstad.
Italias statsminister positiv til EUs asylforslag
EU-kommisjonens forslag til ny migrasjonspakt er et viktig skritt, mener Italias statsminister Giuseppe Conte.
Skrittet er i retning av en reell innvandringspolitikk i EU, skriver Conte på Twitter.
Samtidig understreker han at EU-landene som mange migranter og flyktninger først ankommer, ikke kan håndtere situasjonen på egen hånd.
EU-kommisjonens nye forslag åpner for at land som ikke ønsker å ta imot flere asylsøker, kan bidra på andre måter. For eksempel kan de bidra med å få returnert dem som får søknadene avslått.
I forrige uke varslet EU-kommisjonen at den såkalte Dublin-forordningen skulle avvikles. Ordningen innebærer at asylsøknader skal behandles i det første europeiske landet søkeren kommer til.
Mange migranter og flyktninger kommer først til Italia eller Hellas etter å ha krysset Middelhavet. Italienske og greske myndigheter var godt fornøyd med signalene om at Dublin-forordningen skulle fjernes.
Men i asylforslaget som EU-kommisjonen la fram onsdag, har Dublin-prinsippet fortsatt en sentral plass. Det legges opp til flere unntak, men fortsatt skal de fleste asylsøknadene behandles i landet søkeren først ankommer.
Tsjekkisk og ungarsk misnøye med migrasjonspakt
Tsjekkias statsminister sier han har store problemer med forslaget til ny migrasjonspakt for EU. Hans ungarske kollega sier forslaget ikke er noe gjennombrudd.
Tsjekkias statsminister Andrej Babis ga klart uttrykk for sin skepsis torsdag da han var på vei til Brussel for å møte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
– Jeg har store problemer med dette. Ved første øyekast ser det ut til at kommisjonen fortsatt ikke har forstått at for å stoppe ulovlig innvandring, må vi stoppe ulovlige migranter når de når europeiske jord, sier Babis.
– Hvis vi ikke tar imot migranter, kan vi heller ikke returnere dem.
Dagen etter at migrasjonsprakten ble presentert, skal Babis og hans kolleger fra Polen og Ungarn møte von der Leyen. Sammen med Slovakia utgjør de tre landene den såkalte Visegrad-gruppen, som har stukket kjepper i hjulene for tidligere forsøk på å få til en EU-avtale om migrasjon.
– Det er ikke noe gjennombrudd, det er mange endringer, men det er fortsatt ikke noe gjennombrudd, sier han etter møtet med von der Leyen. Orban krever fortsatt at asylsøknader skal behandles i mottak utenfor EU, såkalte «hotspots».
– Et gjennombrudd ville betydd hotspots, slik at ingen kan tråkke på EUs jord uten å ha tillatelse til det, sier han.
