Det skriver Gudbrandsdølen Dagningen på nett. Landene hvor det nå er satt i gang DNA-test for å påvise slektskap, ligger alle i Øst-Afrika. Prosjektet ledes av Snorre Sæther som har ansvaret for familieinnvandring i UDI.
– Vi fikk et tips gjennom ambassademiljøet der om at en del barnløse somaliske ektefeller i virkeligheten er søsken og at det er en planmessig innvandring til Norge. Den første søker om asyl og så søker den andre om familiegjenforening. Testen knytter seg til land hvor man har en dårlig dokumentsituasjon, sier han.
Kun tre land
I utgangspunktet vurderer ikke UDI å gjennomføre DNA-tester av søkere fra andre land.
Så langt er det tilbudt DNA-test i 129 saker som gjelder somaliere, hvorav 118 er avsluttet. I 44 av disse sakene er søknadene trukket, søkerne har ikke møtt til test eller de har tatt den og fått påvist søskenrelasjon. I år har direktoratet startet tilsvarende programmer i Etiopia og Eritrea.
– Det er Utlendingsdirektoratets oppgave å sørge for at alle saker blir best mulig opplyst, slik at man kan fatte riktige vedtak. Disse testene er et ledd i det arbeidet, sier justisminister Grete Faremo (Ap) til NTB.
Tirsdag holdt hun innlegg i Oslo om familieinnvandring på UDIs vårkonferanse om dette temaet.
– Forsøkskaniner
Norsk-somalieren Bashe Musse, som leder Somalisk nettverk og er bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Oslo, etterlyser personvernet i denne saken.
– Personvernet må inn og UDI må si hva de skal bruke testen til. Er den bare for å avdekke slektskapsforhold? Det er mange spørsmål rundt dette som trenger avklaring. Vi har vært forsøkskaniner for DNA-tester, sier Musse som vil ta saken opp i Helse- og sosialkomiteen der han sitter som medlem.
UDI kaller testen et “tilbud”, men Musse mener testen ikke er et tilbud, men tvang.
– Takker du nei, har du avsluttet søknadsprosessen. Mange som får avslag, har ingen plass i det somaliske samfunnet. Det er en konsekvens man må ta høyde for. Jeg stiller spørsmål ved den etiske siden ved dette. Tar UDI det ansvaret, spør Musse.