– Norge må hjelpe Kongo

Siden april er 40 000 mennesker sendt på flukt øst i Den demokratiske republikken Kongo, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Mange av dem flykter for tredje gang i den krigsherjede regionen – fra før er to millioner internt fordrevne, melder Dagsavisen. Krigshandlingene er langt mer omfattende enn hva FNs stabiliseringsstyrke Monusco med 19 000 deltakere klarer å takle.

De rødgrønne partiene sa i Soria Moria-erklæringen at Norge har som mål å øke sin deltakelse i FN-operasjoner, med særlig vekt på Afrika. Men i fjor var det bare rundt 50 nordmenn blant de 120 000 personene som deltok i de 15 fredsbevarende operasjonene FN har rundt om i verden per i dag. Til Monusco i DR Kongo har Norge bidratt med fire sivile observatører. Utenriksdepartementet hadde i går ikke anledning til å kommentere saken, melder Dagsavisen. 

De trenger hjelp

Elisabeth Rasmusson mener Norge bør sende folk som kan bidra til å øke beskyttelsen for tusener av sivile som desperat trenger hjelp.

– Styrken har verken nok erfaring eller opplæring, de består av vanlige soldater som er opplært til å krige og ikke til å beskytte. Nå som det etter hvert frigis store ressurser etter oppdraget i Afghanistan, må Norge følge opp sitt løfte om å bidra mer i FN-operasjoner i Afrika, og sende ressurser til DR Kongo, sier Rasmusson, som understreker at hun ikke tenker på soldater.

Hun mener at Norge bør sende politifolk og spesialister som har kompetanse på sivil beskyttelse. De sivile i Monusco trenger beskyttelse, og soldatene trenger opplæring. Rasmusson mener at FN-styrker mangler folk og kompetanse. 

– Det vi har sett er at de som er ansvarlige for å beskytte sivile ikke er utdannet til dette. Man kan ikke sette inn en helt vanlig soldat fra Zambia uten opplæring for å beskytte sivile. De må få kunnskap om menneskerettigheter. Det er her Norge kan bidra, sier Rasmusson til Dagsavisen. 

Hun var selv øst i Den demokratiske republikken Kongo i mars, og siden da har situasjon tatt en dramatisk vending. Da besøkte hun Flyktninghjelpens leir i Masisi, som nå er utilgjengelig på grunn av kamphandlinger.  

Seksualmisbrukere

General Bosco «Terminator» Ntaganda var den som brøt ut av regjeringshæren, som var et fredsskapende tiltak etter flere år med krig i Kongo. Etter at flere har fulgt hans sti og brutt ut av hæren for å blir med i militsgrupper, har kampene blitt intense. Uroen i Øst-Kongo forverret seg etter presidentvalget i november i fjor. Ifølge FN har flere barn blitt rekruttert som barnesoldater de siste ukene. 

– Det er bevis som tilsier at det er omfattende rekruttering av barn og menn. Bosco Ntaganda står nok en gang bak de samme alvorlige forbrytelsene mot barn som han er ettersøkt for av Den internasjonale straffedomstolen, sier seniorforsker Anneke Van Woudenberg i FNs høykommissær for flyktninger i en uttalelse, sier Rasmusson til Dagsavisen. 

Når kampene trappes opp, blir det også flere voldtekter. Det er et kjent våpen i krigen i DR Kongo, og har vært det så lenge det har vært urolig der siden midt på 1990-tallet. Oppmerksomheten rundt dette internasjonalt har ikke klart å stanse det, melder avisen. 

– Det er helt grotesk. Det er satt inn ressurser de siste årene, blant annet sykehus der voldtektsofre får hjelp, men statistikken er grusom. Seksuell vold er en del av krigen, og det fortsetter i veldig stort monn, sier Rasmusson til overnevnte.