Foto: Marius Talmo/SV
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Stortingsmeldingen «Barn på flukt» inneholder ingen forslag til endring av lovverket, men en presisering av hva som menes med at hensynet til barnas beste skal tillegges vekt.
– Vi er glade for at det nå kommer en presisering om hva lovgiver mente med at barns beste skal tillegges vekt, slik at antall år i Norge skal vurderes likt både før og etter et avslag på søknad om asyl, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) til NTB.
Berører 450 barn
Omtrent 450 asylbarn har i dag bodd i Norge i tre år eller mer, og med avslag på asylsøknaden. Flere av dem er født her i landet.
Barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) sier at presiseringene av hvordan loven skal forstås, vil føre til at flere barn får bli.
– Jeg er svært fornøyd med at vi nå skal ta større hensyn til barn av asylsøkere som har vært lenge i Norge, og at den barnefaglige kompetansen i utlendingsforvaltningen skal styrkes. Enkelte som ellers ville blitt sendt ut, vil få opphold. Og alle kan be om en ny behandling av saken i UNE, sier hun til NTB.
Streng praksis
Når meldingen kommer til Stortinget, vil regjeringen fastslå at tolkningen av regelverket har vært for streng.
– Uten å ha endret reglene så er vi enige om at vi skal tydeliggjøre praksis. Hensynet til barns beste er grunnleggende viktig, og skal ivaretas, sier justisminister Grete Faremo til NRK.
