Foto: Studio Vest AS
Nina Drange, som er forsker i SSB, finner i sin nylig utgitte doktoravhandling at kontantstøtten ofte hemmer mødres karriere. Hun har studert hvordan denne og andre ordninger, som gratis kjernetid i barnehagen og reform 97, har påvirket forholdet mellom familieliv og arbeidsliv, og barns utvikling. Det skriver Kilden på sine hjemmesider.
Forskningen hennes viser at mange kvinner også jobber redusert i flere år etter at kontantstøtteperioden er over. For fedrene har kontantstøtten ikke hatt noen effekt på deltakelsen i arbeidslivet.
Det er først når barnet har fylt seks år, at mødrene kommer tilbake i jobb for fullt. Drange konkluderer derfor med at kontantstøtten har hatt en utilsiktet effekt.
– Selv om en på forhånd hadde sett for seg at flere mødre ville trekke seg ut av arbeidslivet i perioden med kontantstøtte, har en ikke kalkulert med at mange av disse mødrene helt eller delvis blir borte fra jobb også etter at barnet har fylt tre år, sier Drange til forskning.no.
Gratis kjernetid gir bedre karakterer
I studien av gratis kjernetid i barnehagen fant Drange at innføringen av gratis kjernetid for barn fra innvandrerfamilier i to bydeler i Oslo i 1998 førte til at jenter med innvandrerbakgrunn fikk bedre karakter i to til tre fag ved avslutningen av ungdomsskolen. Erfaring fra barnehage kan altså gi jenter med innvandrerbakgrunn et godt grunnlag for å lykkes i utdanningsløpet.
Imidlertid viser Dranges forskning at ordningen ikke samtidig sikrer at mødrene får en sterkere tilknytning til arbeidslivet mens barna er små, skriver Kilden.
Les mer om avhandlingen på Universitetet i Stavangers hjemmesider!
