Antall nordmenn med diabetes type 2 øker dramatisk, deler av innvandrermiljøene i Norge er spesielt utsatt.
– Vi ser en enorm overrepresentasjon av diabetes type 2 hos enkelte grupper med en annen etnisk bakgrunn, sier Algott.
Blant dem med opprinnelse i Sørøst-Asia er forekomsten opp mot 10 ganger så høy som i resten av befolkningen. Mange vet ikke at de har diabetes type 2, og risikerer alvorlige senskader som hjerteinfarkt, hjerneslag, blindhet, amputasjoner og nyreskader. Innvandrerkvinner spesielt, har høyere risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes.
Mange vet ikke at de har diabetes type 2, og risikerer alvorlige senskader.
Markerer seg på Grønland
Nå ber Diabetesforbundet myndigheten ta tak. Selv tar de sitt ord til handling og setter opp stand på Grønland for å nå ut til minoritetene.
– Lørdag, 2. juni vil vi i samarbeid med Oslo universitetssykehus (OUS), Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo, OMOD, og Kontaktutvalget mellom innvandrere ha stand på Grønlands torg. Fra klokken 12:00-16:00 vil vi måle blodsukker og svare på dine spørsmål. Standen er bemannet av helsepersonell med ulik ekspertise og ulik språkbakgrunn, henholdsvis fra OUS og Diabetesforbundet.
Ifølge Algott er det en enorm overrepresentasjon av diabetes type 2 hos enkelte grupper med en annen etnisk bakgrunn. Det er diskriminering av myndighetene å ikke handle, sier Bjørnar Allgot.
Viktig satsingsområde
– Dette er et meget viktig innsatsområde. Vi vet at det er høyere frekvens av diabetes i noen innvandrergrupper, særlig fra Asia og Afrika. Derfor er forebygging veldig viktig, Akhenaton De Leon, leder i organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD)
I dag har cirka 375 000 personer diabetes i Norge. Rundt. 25 000 har diabetes type 1 (insulinavhengig diabetes), resten har type 2-diabetes (ikke-insulinavhengig diabetes). Diabetes er en kronisk sykdom som skyldes mangel på hormonet insulin og/eller nedsatt insulinvirkning. Både type 1 og type 2 er klassifisert som arvelige sykdommer.
Personer med innvandrerbakgrunn har mer type 2-diabetes enn andre nordmenn. En kombinasjon av den vestlige livsstilen med stadig mindre fysisk aktivitet, mer sukker i kosten og gener som passer dårlig med deres nye livsstil kan være årsaken til den skremmende økningen.
Bør forebygges
– Det er en utfordring for legene, fastlegene og helseklientell å kommunisere med visse grupper i samfunnet, og i forebyggende arbeid er det viktig med god kommunikasjon. Det er fortsatt en lang vei å gå til vi kan spille på lag, og ikke mot hverandre. At man kan samarbeide istedenfor å snakke forbi hverandre. Det er mange misforståelser i helseverden, og man må først og fremst bli enig om veien å gå. Man må forebygge, men også lære seg å leve med sykdommen, sier forsker Torunn Arnsten Sajjad.
Hun har siden starten av sin karriere forsket på diabetes, sykdomsforståelse blant innvandrere. Sajjad jobbet tidligere også hos NAKMI (Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse) og forsket på kommunikasjonen mellom helsepersonell og minoriteter.
– Jeg syns det er flott av Diabetesforbundet å gjøre dette. De har mye kunnskap, den kunnskapen må nå ut. De er fantastisk flinke og det er viktig at folk tar dette alvolrig, spesielt minoritetsfamilier. Det er viktig at de får informasjon til forebygging og livsstil.