Foto: Flickr
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
Regjeringen halverer støtten til humanitære tiltak for fattige EØS-borgere og henviser til at antallet personer som tigger har vært stabilt eller synkende de siste årene.
Halveringen baseres på en rapport fra 2018, og tar ikke korona-situasjonen i betraktning.
Fungerende avdelingsleder i Caritas Norge, Anna-Sofie Ekendahl-Dreyer, mener flere sårbare EØS-borgere har de siste månedene mistet inntektsgrunnlag, og vil måtte ty til tigging grunnet manglende alternativer.
– Vi frykter at dette vil bety en drastisk reduksjon i humanitære tilbud til en allerede svært sårbar gruppe. Dette er også en gruppe som er svært utsatt for utnyttelse i arbeidslivet, noe vi allerede ser en økning av nå under koronapandemien, sier hun i en pressemelding.
Styrker norskopplæring
Samtidig er Caritas positive til at regjeringen har satt av 25 millioner til å styrke innvandreres norskkompetanse. Regjeringen lanserer en ny ordning med klippekort på norskkurs som også inkluderer grupper som per i dag ikke har rett på norskundervisning, for eksempel arbeidsinnvandrere fra EØS-land.
– Dette er et viktig integreringsfremmende tiltak. Særlig nå under korona-pandemien har vi sett hvor viktig det er at alle som bor i Norge snakker norsk, uttaler Ekendahl-Dreyer.
Stort udekket informasjonsbehov
Fremdeles er det et behov for å gi tilpasset informasjon til innvandrerbefolkningen om konsekvensene av korona-pandemien. Med all sannsynlighet vil pandemien pågå til langt ut i 2021, og Caritas ser det bekymringsverdig at regjeringen ikke viderefører informasjonssatsningen rettet mot innvandrerbefolkningen.
– Smittetallene blant enkelte innvandrergrupper er fremdeles høye og det er viktig å fortsette arbeidet med å nå ut med smitteverninformasjon.
Sivilsamfunnets viktige integreringsrolle
Caritas ser det som gledelig at regjeringen vil komme med en strategi for økt bruk av sivilsamfunnet og frivilligheten i nasjonalt og lokalt integreringsarbeid.
– Sivilsamfunnet har en viktig rolle i fremtidens integreringsarbeid, men her må det også følge økonomiske midler og konkrete planer for å utnytte sivilsamfunnets innsats for vellykket integrering.
