Foto: Renato Ganoza
En ny rapport om Kunnskapsløftet, den nye læreplanen fra 2006, viser at hvilket land foreldrene dine kommer fra har mye å si for karakterene dine. Men faktorer som botid og foreldrenes utdanning har også mye å si.
Det er forskerne Anders Bakken og Jon Iver Elstad fra NOVA som har laget rapporten. Her kommer det fram at elever fra Sri Lanka, India og Kina går ut av grunnskolen med gjennomsnittskarakterer rundt 4,2. Landsgjennomsnittet er rett under 4.
I motsatt ende av skalaen finner vi elever fra Somalia, Tyrkia og Afghanistan, med gjennomsnittskarakterer mellom 3,2 og 3,4. Det er imidlertid også lyspunkter for de svakeste landgruppene. Elever med bakgrunn fra Irak, Afghanistan og eks-Jugoslavia har alle forbedret sine gjennomsnittskarakterer betydelig de siste årene.
Når skolen har et større kunnskapsfokus, orienterer den seg i større grad mot den velutdannede middelklassen.
Forklaringene
Noe av forklaringen kan være lenger botid, men også ulike sosioøkonomiske faktorer, som foreldrenes utdanning og økonomi kan ha betydning.
Mange aviser har imidlertid bitt seg merke i en negativ trend den nye rapporten viser for alle elever, uavhengig av etnisk bakgrunn. Forskjellen i karaktersnitt mellom ulike sosioøkonomiske grupper har økt etter at Kunnskapsløftet ble innført. Den samme trenden ser man for botid. Minoritetselever med kort botid har dårligere gjennomsnittkarakterer enn før, mens elever med lang botid gjør det bedre på skolen enn for åtte år siden.
Forskerne bak rapporten tror noe av forklaringen kan ligge i de høye ambisjonene som Kunnskapsløftet inneholder. De svake elevene blir hengende etter fordi kravene er høyere enn før.
– Når skolen har et større kunnskapsfokus, så orienterer den seg i større grad mot den typen kompetanse som preger bakgrunnen til og arbeidsdagen for den velutdannede middelklassen, sier rapport-forfatter Bakken til forskning.no.
