Foto: Aon R. Naqvi
Fra i dag er overgangsreglene som gjorde det vanskelig for rumenere og bulgarere å bli arbeidsinnvandrere i Norge opphevet. Det betyr at de har samme vilkår som andre EØS-borgere i Norge. De trenger ikke lenger søke om oppholdstillatelse, det holder å registrere seg.
– Jeg tror ikke dette vil medføre så mange drastiske forandringer. Det er jo allerede mange rumenere som jobber i Norge, for eksempel i skipsverftene på Vestlandet og i byggebransjen. For disse vil ikke dette ha så mye å si. Vi må ikke glemme våren 2009, da vi opphevet samme overgangsreglene for Polen. Det førte ikke med så store forandringer, sier Jon Horgen Friberg.
Han har skrevet og dokumentert mønstre for migrasjon, arbeidsforhold og rekrutteringspraksis av arbeidere fra Sentral- og Øst-Europa i de nordiske landene siden starten av 2000-tallet.
Påstanden om at de tigger av kultur, er ikke annet enn sjåvinisme og rasisme.
– Den viktigste endringen er at man kan jobbe deltid og at man får raskere tilgang til arbeidsledighetstrygd, sier forskeren.
Ifølge Friberg var det alltid åpent for rumenerne å jobbe, det var bare de vanskeligstilte og fattigste som slet med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Tidligere måtte du skriftlig vise til 100 prosent stilling med tarifflønn. Dette var såkalte overgangsregler satt til Bulgaria og Romania da de ble en del av EU. Nå har Norge, i likhet med mange andre europeiske land, gitt dem arbeidstillatelse.
Beskyttelse versus restriksjon
Meningen med overgangsregelen var å beskytte rumenerne mot å bli misbrukt av norske arbeidsgivere som ønsker seg underbetalte deltids- og tjenestejobber, såkalt sosial dumping. Derfor ble det stilt visse krav.
– Skipsverftsindustrien og byggebransjen er nå bli pålagt å gi lønn etter tariff, uavhengig av om arbeiderne eller firmaet er organisert eller ikke. Før var det slik at man kunne “leie” inn arbeidere som kunne jobbe uten tariffbetingelser under minstekravet på 132 kroner, forteller han.
Ifølge forskeren vil opphevelsen av overgangsreglene for Bulgaria og Romania ha mest å si for tiggerne, og kan hjelpe dem. Om de får jobb.
– Vi er jo allerede kjent med fordommer og diskriminering på arbeidsmarkedet, det er slik at noen grupper sliter med å få jobb, mens andre bare får tilgang på visse typer jobber. Jeg vil ikke spå fremtiden, men mye kommer an på norske arbeidsgivere.
Hetset i mange år
Organisasjonen Folk er Folk det siste året kjempet aktivt om rettighetene til de vanskeligstilte tiggerne fra Romania.
– Norge må bli en del av denne realiteten, som flere land har akseptert, nemlig at rom-folket er Europas ansvar. Vi har gitt masse penger, for en stund siden et par milliarder, men pengene kommer ikke fram på grunn av korrupsjon. Og derfor er romfolk på gata i Oslo. De har vært slaver lenger enn afrikanere, sa Bjønnulv Evenrud, organisasjonssekretær for folkerfolk.no, til Utrop i slutten av mai i år.
Da Høyres forslag og et tiggeforbud var hett debattema, jobbet organisasjonen med å finne en bedre løsning. Og det ser ut som deres gode tro på færre restriksjoner og flere rettigheter til romfolket har blitt en realitet. Nå står det på norske arbeidsgivere om de vil gi dem jobb.
Det første Evenrud gjorde etter at de nye reglene bli innført, var å ansette 28 rumenere. Ifølge Aftenposten hadde han med sine nye ansatte på tur til Skatt Øst i Oslo for å hjelpe
Gatemagasin
– Sannheten er at de tigger for skolebøker til barna, legehjelp til syke og gamle, for å betale strømregninger og for å skaffe seg en bedre fremtid. Disse menneskene er på̊ flukt fra et Romania gjennomsyret av krise, korrupsjon og rasisme. Påstanden om at de tigger av kultur, er ikke annet enn sjåvinisme og rasisme.
Slik innleder Bjønnulv Evenrud magasinet med et sterkt ønske å ville forandre holdninger.
– Dette er det første skrittet mot jobb, det er ikke den beste jobben å selge magasiner. Men det viser at dette for det meste er arbeidsføre mennesker, som ikke har kommet inn på arbeidsmarkedet på grunn av stigmatisering, sier Evenrud.
Neste kampsak forl Folk er Folk er språkkunnskaper, og planen er å tilby norskkurs.
– Vi oppfordrer selvfølgelig norske arbeidsgivere til gi dem jobb. Sånn som det er i dag, kan vi tilby norske arbeidsgivere folk som kan snakke brukbart norsk, da har du et arbeidslag som kan kommunisere med flere – slik det er på mange byggeplasser idag, sier han.
