Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) er en sammenslutning av innvandrerråd og innvandrerorganisasjoner over hele landet. Organisasjonen har som mål å arbeide for likestilling på tvers av bakgrunn. I helgen valgte de ny leder. Organisasjonen har tydeligvis satt en knapp på erfaring, for lederen ble Ana Lopez Taylor, som har lang fartstid som politiker.
– Vi ønsker å jobbe for at flere innvandrerorganisasjoner slutter seg til vår paraply. I dag er innvandrerrådene i de store innvandrerbyene i Norge en viktig del av INLO, men vi har som mål at også flere andre innvandrerorganisasjoner blir med, sier Taylor.
Mangler medlemmer
Det må bli bedre dialog, samarbeid og diskusjon mellom innvandrerorganisasjonene.
I Oslo er ingen av de store innvandrerorganisasjonene tilsluttet INLO.
– Innvandrerrådene har fungert godt mange steder i flere år, og INLO har hatt en viss finansiering over statsbudsjett noen år nå. Vi har én person som jobber 50 prosent på kontoret, men det meste av ar beidet som gjøres er praktisk og administrativt. I fremtiden håper på mer aktivitet, sier den nyvalgte lederen.
Taylor mener en fordel INLO har, er at medlemsorganisasjonene kjenner de lokale forholdene godt.
– Jeg ser på INLO som godt forankret i grasrota. Innvandrere i lokalsamfunnene vet selv hvor skoen trykker. INLO er et verktøy for å ta tak i utfordringene som finnes rundt om i landet, sier hun.
Trenger felles krav
Akhenaton de Leon, leder for Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo (RIO), håper INLO vil bidra til økt dialog og samarbeid mellom regionale og lokale innvandrerorganisasjoner i framtiden. Helt konkret håper han på et sterkere samarbeid fram mot storingsvalget neste år.
– Vi bør finne en konsensus om minst ti punkter som vi kan presentere som krav til politikerne. Her handler det ikke om å drive partipolitikk, men å vise at innvandrere på demokratisk vis har kommet fram til krav som det er stor enighet om. Det vil gi kravene tyngde.
Arbeidstillatelse til asylsøkere
De Leon nevner blant annet dobbelt statsborgerskap og midlertidig arbeidstillatelse til asylsøkere og ureturnerbare som krav det bør være mulig å enes om.
– Når flyktninger kommer til Norge blir de ofte sittende mange år på asylmottak. Vi kan motvirke klientifisering og framskynde integreringen hvis vi gir alle midlertidig arbeidstillatelse umiddelbart etter ankomst til Norge. Det at folk sitter ørkesløse på mottak, gir kriminalitet og psykiske problemer, mener han.
Han minner om at RIO presenterte en rekke krav til politikerne i forbindelse med kommunevalget i fjor. Noe lignende bør være mulig på landsbasis, mener han.
– Det må bli bedre dialog, samarbeid og diskusjon mellom innvandrerorganisasjonene og de regionale innvandrerrådene, og det må bli enighet om konkret politikk, f eks skattefradrag for pengeoverføringer (eng. remittances). Dette er noe som er felles for alle innvandrere, og derfor bør være relativt lett å bli enige om. I dag er det skattefradrag når man gir til humanitære organisasjoner, og slik bør det bli også når man gir til organisasjoner i Sør som driver utviklingsarbeid.