Foto: Scanstockphoto
Hun var til stede på RIO-debatten nylig om minoriteter på rusfeltet. RIO er rusmisbrukernes landsdekkende interesseorganisasjon.
Bjerke ga honnør til RIO for å sette minoritetenes rusutfordringer på agendaen.
– Jeg kan ikke huske en eneste gang denne tematikken har vært oppe i de seks årene jeg har jobbet med helsepolitikk, sa hun.
Bjerke mener vi vet for lite om forskjellene blant majoritetsungdom og minoritetsungdom når det gjelder rusbruk.
– Men noe vet vi, sa hun og viste til studier fra Folkehelseinstituttet som avdekker at det blant tiendeklasser ikke er noen forskjell på majoritet og minoritet når det gjelder cannabisforbruk.
– Når det gjelder alkohol, har 18 prosent av majoritetsungdommen drukket seg fulle, mens elleve prosent av minoritetsungdommen har gjort det samme.
– Usosial tilnærming
Statssekretæren viste videre til en studie utført av Ung i Oslo i 2018:
– Dobbelt så mange ungdommer på Frogner og på Ullern bruker hasj sammenlignet med ungdommen i Stovner og Alna bydel. Hasjbruken er mest utbredt blant unge med norskfødte foreldre, og de fleste kommer fra høyere sosiale lag. Samtidig er det tre ganger så mange anmeldelser på Oslo østkant som på vestkanten.
– Dette er helt urimelig. Det skal ikke være slik at det er mange ganger så stor risiko for at Mohammed blir tatt som Preben, repliserte politioverbetjent Bård Dyrdal ved Oslo Politidistrikt. Dyrdal er også styremedlem i et internasjonalt nettverk av nåværende og tidligere justisansatte som ønsker nye løsninger på problemer der straffebaserte politiløsninger har vist seg å ha dårlig eller negativ effekt. Dyrdal har markert seg i debatten om rusreform og kritisert politiet for en usosial tilnærming som rammer ungdom fra utsatte bydeler i Oslo hardere enn andre.
Utenforskap hos hvite
Dyrdal presenterte seg selv om en 52 år gammel politimann på Lillestrøm. Han har jobbet 30 år i politiet, de første i Oslos drabantbyer.
– Jeg har jobbet med grove voldsforbrytelser, ofte knyttet til miljøer med store sosiale utfordringer. Da jeg begynte, handlet disse problemene om hvite mennesker med alkoholproblemer i Oslos drabantbyene. De følte ikke at de hørte til noen steder, de kjente på at de ikke fikk til livene sine. Ut fra utenforskap vokser det ofte frem gjenger. Tveita-gjengen er eksempel på en slik hvit gjeng som er villig til å ty til vold for å beskytte sine egne.
Nordlendinger var upopulære
Diskriminering i “gamle dager” kunne handle om hvor i Norge man kom fra:
– Da faren min kom til Østlandet for 40 år siden, var det nordlendinger som ble sett på som problemet. De fikk for eksempel ikke leie leilighet. Men faren min var heldig – han kunne bare legge om dialekten!
– “Omar” må stole på oss
I dag er det ofte hudfargen det går på.
– Mange av dem jeg jobber med i dag, har en annen hudfarge. Politiet er avhengig av tillit. Det er ikke så farlig om “tante Olga” i Holmenkollen ikke liker politiet, for hun har ikke så mye å fortelle oss uansett. Men det er viktig at “Omar” på Holmlia stoler på oss. Vi i politiet må ta hensyn til hvordan vi oppfører oss overfor ham, vennene og familien hans i miljøet han bor i. Politiet har så mye makt, hvordan vi oppfører oss betyr mye for hvordan Omar ser på oss og hva han vil fortelle.
Ikke alle politifolk tenker som Dyrdal.
– Gudene skal vite at jeg som en annerledes tenkende og menende politimann har fått føle på utenforskap i det miljøet jeg hører til!
Positiv til Rusreformen
Videre tok han til ordet for at politiet må være kritiske til hvordan de bruker maktmidlene sine i forhold til arrestasjoner og ransakelser.
– Vi må registrere hvordan vi utøver disse tingene og se på om det er noe vi bør gjøre annerledes. En åpen hånd hjelper så mye mer enn knytteneve eller en hammer, sa han med referanse til Rusreformen “Fra straff til hjelp”.
– Narkotikalovgivningen er så hard, vi bruker den i nesten alle sammenhenger. Men dæljer vi løs på noen med hammer, knuser vi dem. Vi hjelper dem ikke.
