Foto: Skjermdump/regjeringen.no
Skei Grande fremsatte spørsmålet i stortingssalen på vegne av partikollega Tina Shagufta Kornmo. Hennes spørsmål var skrevet i juni og rettet mot den tidlige perioden av korona-pandemien.
– Hvordan kan regjeringen bedre nå ut med denne type viktig informasjon til innvandrerbefolkningen, og hvordan vil regjeringen arbeider videre beredskapsmessig med å bøte på de svakhetene som viste seg på informasjonssiden rettet mot minoriteter og innvandrerbefolkning tidlig i pandemien? ville Muni Kornmo vite.
– Slet i starten
– Det er ingen tvil om at vi, særlig i en tidlig fase av pandemien, slet med å nå ut til hele befolkningen, særlig til den delen av innvandrerbefolkningen som ikke behersker norsk på et slikt nivå som det å ta imot denne komplekse informasjonen krever, svarte Guri Melby.
Hun pekte på at det også er en del i “denne gruppen som har mangelfulle digitale ferdigheter, og som har lite kjennskap til offentlig sektor.
– Er det noe denne pandemien har lært oss, er det vel at det å drive målrettet informasjonsarbeid er vanskelig, men viktig. Informasjon skal ikke bare lages og oversettes; den skal også nå ut til den enkelte og bli forstått.
Folk gikk fra dør til dør
Statsråden ga honnør til mange kommuner for den jobben de gjorde med å nå ut til mange, rett og slett ved å gå rundt og banke på dører og snakke med folk. Hun pekte også på at flere sektormyndigheter har oversatt informasjon om covid-19 til ulike språk, tilrettelagt nettsider og laget brosjyrer, plakater og videoer.
Guri Melby understreket informasjonsarbeidet til frivillige organisasjoner:
– Veldig mange frivillige organisasjoner har også, med den jobben de gjør til vanlig, men også gjennom at de fikk ekstra tilskudd, blitt i stand til å bistå med tilrettelagt informasjon og andre tiltak overfor innvandrerbefolkningen.
Hun viste også til et prosjekt i Gamle Oslo, hvor målrettet informasjonsarbeid overfor norsk-somaliere har gitt gode resultater.
– Ambassadører som har tillit og troverdighet i det norsk-somaliske miljøet, har bidratt til å spre informasjon fra person til person på sosiale medier, som er én effektiv og god måte å nå ut til folk på.
God jobb fra minoritetsrådgivere
Hun ga ros til “den måten mange organisasjoner har vist stor evne til raskt å omstille seg og iverksette målrettede tiltak på en effektiv måte.”
– Samarbeidet vi har hatt med frivillige organisasjoner, har bidratt til at vi har greid å nå ut med informasjon. Det har også vært viktig for å skape tillit mellom myndighetene og innvandrerbefolkningen.
Statsråden fortalte også om bruk av minoritetsrådgiverne i skolen.
– Veldig mange av dem har vært til stede digitalt og på telefon under nedstenging av skoler.
Udekket behov
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, har fått et utvidet koordineringsansvar for tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen under korona-pandemien.
– Rapporteringen fra denne gruppen viser at det fortsatt er et udekket behov for målrettet informasjonstiltak. Det gjelder kanskje ikke spesielt de tiltakene som handler om virus, spredning og hva vi alle kan gjøre for å unngå det, men handler også om sosiale og økonomiske forhold, påpekte Melby.
Enkelte innvandrere ekstra utsatt
Statsråden viser til at mange har en veldig anstrengt økonomisk situasjon.
– Veldig mye tyder på at innvandrerbefolkningen rammes uforholdsmessig hardt av de økonomiske og sosiale konsekvensene av pandemien. Det ser vi blant annet i ledighetstallene, som for en god del grupper har vært skyhøye, men også fra konkrete tilbakemeldinger vi har fått fra våre samarbeidspartnere i frivillig sektor.
– Vi har sett økt sosial nød og ikke minst også psykiske plager. Vi vet at i situasjoner hvor vi har et ekstra svakt arbeidsmarked, er det utfordrende for grupper med lave formelle kvalifikasjoner å komme inn i eller komme tilbake til arbeidslivet. Innvandrere som har lav utdanning, mangelfulle norskkunnskaper og digitale ferdigheter, lite arbeidserfaring fra Norge og et lite nettverk, er ekstra utsatt.
Her har alle sektorer et informasjonsansvar, mener Melby.
– Alle sektorer bør ha konkrete planer for å oppfylle informasjonsansvaret overfor hele befolkningen som en del av sitt beredskapsarbeid. Tilrettelegging av informasjon er viktig for å sikre at offentlige tjenester blir tilgjengelig for alle, uavhengig av forutsetninger. Dette er ikke minst viktig i covid-19-situasjonen, og det vil bidra til tillit mellom målgruppene og dem som sprer informasjon.
Framtidig behov
Hun legger også til at man må ta i bruk sivilsamfunnet på en mye sterkere måte enn hittil og at det offentlige ikke greier å løse dette alene.
– Frivillige organisasjoner kan være en viktig brobygger mellom myndighetene og befolkningen når vi skal formidle informasjon i en kritisk tid.
Til slutt sa statsråden at selv om spørsmålet fra Munir Kornmo kom på et tidspunkt da situasjonen kanskje så litt annerledes ut, er informasjonsbehovet fremdeles storti befolkningen.
– Vi er fortsatt i en tidlig fase med kunnskaps- og erfaringsinnhenting knyttet til koronasituasjonen. Vi må vurdere framtidige behov for informasjon og tiltak grundig før vi trekker endelige konklusjoner. Kunnskapsinnhenting som er igangsatt, sammen med erfaringer fra sivilsamfunnet, ulike offentlige sektorer og innvandrerbefolkningen selv, vil gi oss en god pekepinn på hvordan pandemien påvirker innvandreres situasjon, hva som er udekkede behov for informasjon, og hvilke tiltak som bør iverksettes ved senere kriser.
Felles dugnad
Skei Grande oppfordret Melby til å inkludere alle i dugnadsarbeidet med å bekjempe et virus:
– Vi har sett hvordan epidemier har vært med på å lage dugnader som er både integrerende og inkluderende, og som fører til folkeopplysning som er med på å endre samfunn også til det bedre. I en tid der vi ser at dette er krevende, bør vi kanskje bruke den sjansen til å inkludere alle i det dugnadsarbeidet det er å bekjempe et virus. Når det gjelder opplegg og informasjon, må håpet være at alle føler at de er med på det laget, og at de har forutsetninger og mulighet til å være med på det laget.
