21. november 2018 var premieredagen for det kontroversielle teaterstykket Ways of Seeing, som skulle sette i gang et teater også i det virkelige livet. I kjølvannet av forestillingen mottok tidligere justisminister Tor Mikkel Wara og hans samboer Laila Bertheussen trusselbrev, og det ble begått hærverk mot eiendommen deres. Nå er Bertheussen selv siktet i saken som pågår i retten denne uken.
Etter forestillingen publiserte Aftenposten en anmeldelse der journalist Per Christian Selmer-Anderssen kalte stykket høyst problematisk. Han skrev at det er drøyt å «snikfilme», og at han selv ville ringt politiet. Human Rights Service (HRS) fulgte med to artikler, der de påsto at teateret «henger ut meningsmotstandere som rasister». Den andre artikkelen var et intervju med statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP), som kaller stykket «farlig» og sier saken er tatt videre i det politiske apparatet.
– HRS var først ute og gjorde dette til saken det ble. Ved å bevisst bruke dramatisk språk og ord som «farlig» og «snikfilming» kapret de premisset for diskusjonen om stykket. De påsto også, og påstår så vidt jeg vet enda, at vi kalte Tor Mikkel Wara for rasist og nazist i forestillingen, sier regissør Pia Maria Roll.
Spredning av rasisme-anklager
Roll Jessen mener at de aldri kalte personene i stykket rasister, men at de kritiserte deres politikk. Overskrifter som Dagbladets «Teaterstykke henger ut Frp-ere som rasister: Kulturministeren vil ikke gripe inn», var med på å gjøre stykket til et problem i norsk debatt, og mange av medieoppslagene la til grunn at det var kunstnernes skyld at noen skrev «rasist» på bilen til justisministeren.
Kommentator i Utrop, Dag Herbjørnsrud, mener dette er et velkjent mønster i kulturkrigene: Først påstås det feilaktig at noen kalles «rasist». Så kommer fordømmelsen av de (underforstått «hysteriske antirasistene») som påstås å ha lansert rasistanklager.
Hvem er HRS?
Human Rights Service (HRS) fikk status som humanitær organisasjon som arbeider på «flyktning-, asyl- eller innvandringsfeltet» i 2016. Nettstedet deres, rights.no, styres av Hege Storhaug og Rita Karlsen og har de siste årene fått 1.8 millioner kroner i statsstøtte.
Organisasjonen beskriver seg selv som “en partipolitisk uavhengig tenketank med fokus på menneskerettigheter og demokrati i et fleretnisk og flerkulturelt samfunn, spesielt i forhold til barn, unge og kvinner.”
Denne beskrivelsen er Roll svært uenig i:
– Det er jo en islamofob hatblogg. De skriver en hel rekke ting som ikke er sant. Alle som har vært utsatt for dem, vet at dette ikke har noe med menneskerettigheter å gjøre. De er heller ikke partipolitisk uavhengige, men fungerer som FrPs tenketank.
Et Messenger-nettverk
Etter teaterforestillingen fikk Bertheussen kontakt med Smines Tybring-Gjedde. I forbindelse med rettsaken publiserte Filter nyheter diverse Messenger-tråder mellom disse to, i tillegg til løpende samtaler mellom Bertheussen og Rita Karlsen fra HRS. Det viser seg at alle disse, i tillegg til flere kvinner koblet til FrP, har konspirert sammen underveis i saken.
Da Bertheussen ønsket negativ medieoppmerksomhet rundt biskopens støtte til Ways of Seeing, skrev Smines Tybring-Gjedde at «det sørges det for». Hun oppfordret deretter Bertheussen til å selv ta kontakt med Rita Karlsen, ettersom hun var «den beste strategen».
– Det har sittet mennesker i toppen av den politiske makten og arbeidet frem usanne narrativ. Når Smines Tybring-Gjedde sier til Bertheussen at hun må ta kontakt med Rita (Karlsen), så vet hun hva hun gjør, mener Roll.
Les mer om avløsingene her.
HRS sin drivende funksjon i Bertheussen-saken
Filter nyheter påpeker blant annet at Bertheussen og andre personer ser ut til å være involvert i flere faser av arbeidet med artikler på Human Rights Service, og HRS-lederen framstår tidvis som rådgiver i Bertheussens strategi for hvordan hun skal framstå offentlig.
Underveis mens saken utspiller seg og det blir begått hærverk mot Wara og Bertheussens eiendom, lekker Bertheussen selv bilder av hendelsene til Karlsen og HRS. Karlsen har stadig kontakt med Bertheussen og publiserer det Bertheussen ønsker å dele.
«Du kan skrive om pulveret, men du har det ikke fra meg», er en av meldingene utvekslet mellom Bertheussen og Karlsen. De andre mediene fulgte etter HRS, og deres vinkling spredte seg fort i hele mediebildet, mener regissøren.
– De som sitter med nyhetsoppdateringen, får mye makt. I denne saken har det vært Bertheussen sammen med HRS. De har styrt debatten fordi de fikk tilgang på alt som skjedde først, sier Roll.
Utrop har vært i kontakt med Human Rights Service, men de ønsket ikke å kommentere saken.
