Jenny Klinge, Senterpartiets justispolitiske talskvinne, har vært en av dem som klarest har uttrykt motstand mot omskjæring av guttebarn under myndighetsalder. I et innlegg i Aftenposten tar hun til motmæle mot utspillet fra helseminster Anne Grete Strøm-Erichsen i VG for noen dager siden. I innlegget skriver hun at hun er enig med dem som mener denne saken også handler om religionsfrihet.
– Men vi kan definere denne på ulikt vis. Eg er oppteken av at den enkelte lille guten skal ha ein reell fridom til å velje religion når han blir stor. Eit irreversibelt religiøst inngrep som blir gjennomført i spebarnsstadiet eller i barndommen er uforeineleg med dette. Ei 18-årsgrense vil derimot gjera det mogleg aktivt å velje denne religiøse markøren når ein er stor nok til å forstå konsekvensane, skriver hun.
Barneombudet reagerer
Eit inngrep som blir gjennomført i spebarnsstadiet er uforeineleg med reell fridom til å velje religion når gutten blir stor.
Også Norges nyansatte barneombud Anne Lindboe er sterkt uenig med helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen.
– Akkurat i dag er jeg litt sint på helseministeren fordi jeg mener vi har glemt at barn har rett til å si sin mening omkring forhold som er viktig for dem, og rett til å bestemme over egen kropp, sier barneombudet til NRK.
Helse- og omsorgsdepartementet sendte ifølge NRK i fjor vår ut på høring et forslag til lovregulering av rituell omskjæring av guttebarn. Departementet legger opp til at inngrepet skal bli gjort med smertelindring og hygienekrav.
Lindboe vil ikke forby omskjæring, men mener man ikke kan ta slik avgjørelse på vegne av et spedbarn som ikke er i stand til å tale sin egen sak.
DN mener Senterpartiet er overivrige
Dagens Næringsliv på sin side er en av aktørene som har gått mot et forbud. På lederplass kaller avisen Senterpartiet “forbudsglad”, og skriver:
– Det er ikke slik at enhver religiøs praksis har krav på juridisk beskyttelse i Norge. Men å forby et harmløst ritual som for et mindretall oppleves som viktig av religiøse grunner strider mot religionsfriheten. Så lenge barnet ikke tar skade av inngrepet må religionsfriheten veie tyngst.