Foto: Wikimedia Commons
Endringene gjelder den nye utlendingsloven som trådte i kraft i januar 2010. Det innebærer blant annet at det skal kunne gjøres unntak fra inntektskravet overfor familier som har levd i et langvarig og etablert familieliv over flere år med felles barn.
For personer som oppfyller inntektskravet fremover i tid skal det bli større mulighet for å gjøre unntak når det gjelder inntektskravet for foregående år.
– I en ny forskrift gir vi større rom for fleksibilitet i en del saker hvor regelverket har virket unødig rigid, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo til VG Nett.
I 2010 kom den nye utlendingsloven som gjorde det vanskeligere å søke om familiegjenforening. Tidligere ble det ikke stilt noen krav til den norske partneren, men nå må den som ønsker å få familiegjenforening i Norge kunne dokumentere inntekt til å forsørge sin partner både bakover og fremover i tid. Hensikten er at den som kommer til Norge, ikke skal trenge støtte fra det offentlige.
Underholdskravet er satt til lønnstrinn 8, som i dag utgjør 242
– Rigid system
Roar Rønning og hans kone fra USA er en av familiene som har blitt rammet av de strenge reglene fra 2010. Rønning tjener nærmere en halv million kroner og kona har jobbtilbud i Norge. Likevel skal hun kastes ut fordi de ikke oppfyller kravet til inntekt, skriver VG Nett.
I 2008 flyttet Rønning (35) til Florida i USA for å studere til flyver. Der møtte han Lesley (29), som han to år senere giftet seg med. Det nygifte paret bestemte seg for at de ønsket å flytte til Mo i Rana, der Roar kommer fra, for å stifte familie.
Etter én måned kom det første avslaget fra UDI. Roar oppfylte ikke kravet til inntekt, hverken fremover eller bakover i tid. Innen de klaget på vedtaket hadde Roar skaffet seg fast jobb i et IT-selskap hvor han trives godt og tjener 460.000, nok til å forsørge dem begge.
Nå har Lesley, som har bachelor i arkitektur fra USA, dessuten et stående jobbtilbud som byggingeniør.
– Vi var dermed helt sikre på at dette skulle gå i orden, sier Roar.
Men for et par uker siden kom det endelige avslaget fra Utlendingsnemnda (UNE). «UNE har merket seg den fremlagte dokumentasjonen, men finner ikke at denne sannsynliggjør at underholdskravet var oppfylt på vedtakstidspunktet», heter det i brevet. UNE tar altså kun omsyn til inntekten på søkertidspunktet.
– Det viser at systemet er fryktelig rigid, sier Rønning.
Nå håper han at den nye forskriften skal gjøre det mulig for kona å få bli likevel.
