Foto: SV/Wikimedia Commons
Norge deltar mer enn noensinne i den felles innsatsen for å passe på EUs yttergrenser. Det skjer både gjennom Schengensamarbeidet, EØS-avtalen og gjennom en rekke separate avtaler mellom Norge og EU. Grensekontrollen er på sett og vis flyttet fra Flesland og Svinesund til det sørlige og østlige Europa. Det skriver Aftenposten.
Norge øker bidraget til EU med vel en halv milliard kroner – fra dagens nivå på 350 millioner kroner. Dette er penger som i hovedsak tilfaller de statene som utsettes for størst innvandringspress.
– Det er viktig for Norge at alle land har en god yttergrensekontroll, sa Faremo i Stortinget ifølge Aftenposten.
Yttergrensefondet kommer på toppen av mange andre norske bidrag til kampen mot innvandrere uten gyldige innreisepapirer. Norge betaler nemlig allerede 160 millioner kroner for å ruste opp greske asylmottak og utdanne folk i mottaksapparatet. Dette finansieres av EØS-midlene – penger Norge betaler til EU-landene for å være en del av EUs indre marked.
Vurderer støtte til retur
Norge vurderer også å støtte prosjekter rettet mot transittmigrasjon i Tyrkia, ifølge Grete Faremo. Kilder som kjenner prosessen sier det kan være snakk om økonomisk støtte til hjemreise fra Tyrkia, oppbygging av tyrkisk utlendingsforvaltning og informasjonstiltak for å fortelle flyktningene at det ikke nødvendigvis er så lurt å ta seg inn i EU-området.
Snorre Valen (SV) mener ifølge Aftenposten at Norge må fylle en mer kritisk rolle i Schengen-samarbeidet.
– Norge er deltager i Schengens organer, selv om vi ikke har stemmerett. Her må vi ta ansvar og problematisere EUs kontroll av de ytre grensene, sier .
Også organisasjonen Humans Rights Watch er kritisk. De har beskyldt EUS grensemyndighet Frontex for medvirkning til massive overgrep.
– For enkelte har det nok vært et sjokk å gå fra en velorganisert hverdag til å se ting de kanskje ikke trodde fantes i Europa i dag, sier sier politiinspektør Jan Erik Nybakk, som er Frontex-koordinator i Politidirektoratet (POD) til Aftenposten.
