- – Unikt å være mariachigruppe i Norge - 19.11.2024
- Ukjent fremmedkriger ble til menneske - 19.11.2024
- Sjakk som inngangsport til samfunnet - 18.11.2024
Nåværende introduksjonsprogram dekker ikke gapet mellom kompetansen flyktningene har med seg og kravene de møter i det norske arbeidslivet. I tillegg er det for mange som kan mindre norsk enn det arbeidsgiverne forventer.
– Det er en stor utfordring at for mange voksne innvandrere står uten jobb og utdanning. Dette er blitt ekstra tydelig under koronakrisen. Vi må satse enda mer på utdanning, kvalifisering og kompetanse for at alle skal ha like muligheter, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby til regjeringen.no.
Språk- og kompetansekrav
Loven ble vedtatt av Stortinnet denne uken og gjelder fra 1. januar 2021.
Loven har tydeligere krav til flyktningene og til kommunene, som for ansvaret for å gi nye flyktninger norskopplæring, utdanning eller kvalifiseringene de trenger.
– Språk er nøkkelen til å bli godt integrert. Derfor erstatter vi kravet om et visst antall timer norskopplæring med krav om et minimumsnivå i norsk, sier kunnskaps- og integreringsministeren.
– En etterlyst løsning
Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda, stiller seg positiv den nye loven.
– For meg virker dette positivt. I lang tid har jeg etterlyst en løsning som denne, med en differensiert opplæring i introduksjonsordningen for å hindre at de som skal komme inn i arbeidslivet, og har relevante kvalifikasjoner skal slippe å bruke for lang tid på kurs, slik opplegget er per dagsdato, sier han til Utrop.
Taraku mener den nye loven vil gjøre prosessen rundt arbeidslivsintegrering mer treffsikkert.
– Nyankomne med høyere kompetanse kommer raskere ut i jobb, mens de med lavere kompetanse får utvidet opplæringsperiode, slik at de får nødvendig ballast for å få seg jobb. Vi må unngå at kurs blir et hinder for å delta i arbeidslivet.
