Foto: Flickr.com
I en bredt anlagt undersøkelse har Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) fulgt ungdommer med og uten innvandrerbakgrunn i Oslo over to tiår. Forskerne har gjort sammenligninger mellom ungdom fra ulike grupper på områder som identitet, utdanning og fremtidsplaner.
Det er tydelige forskjeller mellom ungdommer med ulik landbakgrunn angående det å oppleve nedsettende eller dårlig omtale i media, kommer det fram i rapporten. Det er unge med to norskfødte foreldre som opplever minst av dette. Også blant unge med bakgrunn fra sentrale og østlige Asia er det få som oppgir slike opplevelser.
Muslimer og media
Blant ungdom med bakgrunn fra Tyrkia, Nord-Afrika eller Midtøsten oppgir imidlertid nesten halvparten å ha opplevd negativ omtale, mens 65 prosent av ungdommene med bakgrunn fra Pakistan svarer det samme. Forskerne som har skrevet rapporten, mener derfor at forskjellen mellom de ulike landgruppene tyder på at utseende antagelig ikke er det sentrale når det gjelder nedsettende omtale i media.
– Det er mer nærliggende å tenke at religion spiller en viktig rolle. […] Medias omtale av muslimer og islam kan i mange tilfeller oppfattes som negativ, og da særlig knyttet til terrorhandlinger, til fundamentalisme og til kriger i for eksempel Midtøsten og Afghanistan, heter det i rapporten.
Somaliere og pakistanere utsatt
Forskerne påpeker at en innholdsanalyse fra Retriever i 2008 av de åtte største norske avisene viste at rundt to tredeler av alle artikler som omhandlet innvandring, hadde islam eller muslimer som hovedfokus. Av det totale antallet artikler om innvandring var 70 prosent problemorienterte.
Et fokusgruppeintervju med ti toppledere med innvandrerbakgrunn bekrefter inntrykket. Informantene vektla at særlig muslimer, men også til en viss grad somaliere og pakistanere, får svært mye negativ medieomtale, skriver forskerne.
Identitet
Rapporten inneholder også interessante funn om innvandrerungdoms identitet. Den norske identitetsfølelsen er svak blant ungdom i Oslo som ikke har norskfødte foreldre. Spesielt svak er den blant ungdom som kom til Norge etter at de fylte syv år. Men også over halvparten av dem som er født i Norge, oppgir at de vurderer seg selv som mer utenlandske enn norske.
– Man kunne kanskje tenkt at ungdommer i den gruppen følte seg norske, men det gjør de ikke. Funnene sier noe om betydningen av å ha en utenlandsk bakgrunn. Det sitter i, sier Cay Gjerustad til Aftenposten. Han er en av forfatterne bak rapporten.
Han tror resultatene kan skyldes mange ting, men han mener graden av inkludering og aksept er en nærliggende forklaring.
– Hvis man ikke føler seg inkludert og akseptert i samfunnet, kan det føre til at man velger andre kilder for å bygge identitet, sier han.
