Foto: Asim Bharwani
Skribenten er sterkt uenig med de to psykologene, som i en kronikk nylig hevdet at det ofte er liten forskjell på arrangerte ekteskap og tvangsekteskap og at begge ekteskapsformer kan gi ulykkelige barn. Sohail begrunner sin kritikk med at henteekteskapene har blitt færre blant norskpakistanere og at de arrangerte ekteskapene har endret seg.
– Med arrangert ekteskap tas barnas ønsker i betraktning, og foreldrene prøver å finne en kompatibel partner. Etter strengere straffer og erkjennelse av tvangsekteskap som en uting i det pakistanske miljøet, er det blitt sjeldnere enn tidligere. Ansar og Aursand speiler ikke det pakistanske samfunnet i endring, men tegner et forvrengt bilde, skriver han.
Han mener Ansar og Aursan trekker konklusjoner på bakgrunn av anekdoter.
– Skal jeg bruke samme retorikk, bør ingen gifte seg av kjærlighet da 20 000 norske samliv går i oppløsning årlig. Selv om det er helt hinsides for Ansar og Aursand å gifte seg med sitt søskenbarn av kjærlighet i Pakistan og leve lykkelig, er det en sannhet for mange.
