Foto: Wikimedia Commons
Mange mektige stater tolker gjerne globale konflikter gjennom islamismens prisme, og ser militæraksjoner som den viktigste løsningen. Men de dypere årsakene til disse konfliktene finnes ofte i fattigdom og marginalisering, ikke i ideologi. Det hevder professor Paul Rogers ved institutt for fredsforskning ved Bradford University.
Flere pågående konflikter rundt om i verden kjennetegnes ved voldelige hendelser som gjerne tiltrekker seg mye oppmerksomhet fra media og politikere. Det fører til at de dypereliggende og mindre synlige røttene overses. Men det er bare ved å ta tak i de bakenforliggende årsakene at vi har mulighet til å løse disse konfliktene, mener Rogers.
– Spenningene i Mali og Nigeria er eksempler på dette. Nylig har Ansar Dine tatt kontroll over større områder nord i Mali og ødelagt religiøse minnesmerker i Timbuktu. Dette har ført til at Den økonomiske samarbeidsorganisasjonen for vest-afrikanske stater (Ecowas) nå vurderer militær intervensjon, muligens med støtte fra Frankrike. Sammen med fortsatte voldelige sammenstøt i Somalia og Jemen og konflikten rundt Boko Haram i Nigeria, forsterker situasjonen i Mali inntrykket av at vi har å gjøre med et økt transnasjonalt konfliktnivå med radikal islam som omdreiningspunkt, skriver professoren.
Fokuset på islamisme som hovedutfordringen mot den etablerte orden kan ha noe for seg, men andre aktuelle utviklingstrekk antyder at en like god forståelsesramme er “opprør fra utkantene” (“revolt from the margins”), mener han.
India som eksempel
Det tydeligste eksempelet på dette er oppblussingen av voldshandlinger i India, hevder professor Rogers.
– Her har titusenvis av politifolk i Den nasjonale politireserven (CRPF) kjempet i årevis for å få bukt med de nymarxistiske Naxalitt-opprørne. Naxalittene har støtte i mer enn halvparten av Indias delstater og er særlig aktive i delstaten Chhattisgarh, der India har satt inn 20 000 soldater for å stoppe opprørerne, skriver han.
– En bitter konflikt har oppstått etter en større CRPF-operasjon i slutten av juni ved Sarkeguda øst i delstaten. En styrke på flere hundre CRPF-folk angrep det man trodde var et større Naxalitt-møte. De første rapportene fra hendelsen gikk ut på at flere opprørere, to lokale ledere innbefattet, hadde mistet livet i det som fra Dehlis ståsted så ut som en vellykket operasjon, fortsetter han.
Men meldingene om suksess ble snart møtt av motmeldinger som gikk ut på at møtet hadde vært mellom tre landsbyer som skulle diskutere religiøse feiringer og koordinere jordbruket og at 20 sivile ble drept på møtet, inkludert to 15 år gamle gutter og en 12 år gammel jente.
Hva som faktisk hendte er vanskelig å vite sikkert, men enkelte ting tyder på at det var noen opprørere til stede på møtet. Det som i alle tilfeller er åpenbart ifølge professoren, er at hendelsen i Sarkeguda hører hjemme i den lange historien om en voldelig konflikt som man sjelden hører om utenfor India. Det finnes politikere i Dehli som tar kraftfullt til orde for å ta tak i de underliggende årsakene til konflikten, men det statlige CRPF insisterer fremdeles på å behandle konflikten som et vanlig opprør hvor fattigdom ikke har noe med saken å gjøre.
Ny amerikansk strategi?
– Det samme spriket i konfliktforståelse finner vi igjen i Vest-Afrika der analytikere argumenterer for at en militærintervensjon mot Ansar Dine bare vil gjøre vondt verre og setter spørsmålstegn ved sikkerhetsstyrkenes voldelige reaksjoner mot Boko Haram, skriver Rogers.
Debatten i Nigeria ble satt på spissen av uttalelsen til den innflytelsesrike kristne lederen Ayo Oritsejafor, som krevde at den amerikanske kongressen skulle utvide terror-betegnelsen fra bare å gjelde Boko Harams ledere til å gjelde gruppen som helhet. Men selv etter Boko Harams angrep på kristne har Obama-regjeringen avstått fra dette. Statssekretær for afrikanske anliggender, Johnnie Carson, sier at Boko Harams framgang skyldes sosiale og økonomiske problemer i nord som regjeringen må finne en løsning på. En koordinert innsats fra regjeringen for å gi alle nigerianere forutsigbarhet, samtidig som man skaper muligheter for økonomisk vekst, vil minske det politiske rommet der Boko Haram opererer, uttalte han.
Denne fremgangsmåten, hvis den følges, vil være svært ulik den intensive, militær-baserte strategien til George W. Bush. Fremgangsmåten står også i kontrast til Obama-regjeringens fokus på droner og spesialstyrker, mener professor Paul Rogers. Kommentarene fra Carson er muligens bare et uttrykk for en klartenkt offentlig ansatts analyse av et vanskelig problem, men selv dette er velkomment, mener professoren.
– Uttalelsene til Carson gjenspeiler en grunnleggende sannhet som av og til dukker opp på de mest uventede steder, og den sannheten er: Hvis du vil unngå flere, samtidige “angrep fra utkanten”, da må du gjøre noe med utestengelsen.
