Foto: Pixaby
Norges Bondelag og regjeringen er enige om en rekke tiltak for å få bukt med de mange bruddene på arbeidsmiljøloven som sesongarbeidere blir utsatt for.
De siste tre årene har Arbeidstilsynet avdekket lovbrudd i samtlige tilsyn som er gjennomført av sesongbasert landbruk på Østlandet. Og i sommer har det vært flere medieoppslag om dårlige arbeids- og boforhold for arbeidstakere fra utlandet som blir hentet til Norge for å jobbe med produksjon av bær og grønnsaker.
Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag påpeker at næringen ikke bare lever av å produsere mat, men også av omdømme.
– Vi anerkjenner at det er en alvorlig situasjon, sier han.
– Dette er bare et begynnende møte. Dette ønsker vi å følge opp over tid, lover Bollestad.
Regjeringen og næringen er enige om flere tiltak. Først på lista er et arbeidsgiverkurs som skal bedre kunnskapen om reglene, blant annet om kontrakt, lønn og arbeidsforhold. Kurset tilbys først til bærprodusenter, deretter skal flere av bøndene som er avhengig av sesongarbeidere, tilbys kurset.
Bartnes ber om at markedsaktørene stiller krav om at bonden har gjennomført kurset for at de skal få levere varer.
Bondelagslederen er kritisk til at mange bønder bruker mellommenn når de skaffer seg arbeidskraft fra utlandet.
– Det er uheldig. Bonden er per definisjon arbeidsgiver, det er det ikke mulig å skrive det fra seg. Det er en klar anbefaling fra bransjen at man sikrer at det er bonden som er arbeidsgiver, sier Bartnes.
I tillegg vil myndighetene stille krav om at arbeidstakerne kan motta lønn elektronisk og ikke i kontanter.
Sammen med holdningsskapende arbeid og styrking av landbrukets internkontrollsystem håper Bartnes at det blir mindre arbeidslivskriminalitet i landbruket.
– I fjor var det fire produsenter som fikk karantene av Utlendingsdirektoratet i to år på grunn av brudd på regelverket. Det betyr at de ikke får hente arbeidstakere i år eller neste år, sier Einan.
Karantenene skyldtes lovbrudd som ble avdekket av Arbeidstilsynet.
Einan påpeker at farlige boforhold også er noe som ofte avdekkes av det lokale brannvesenet, ikke Arbeidstilsynet.
UDI har bedt Arbeids- og sosialdepartementet se om grove brudd på innkvartering og HMS-reglene i arbeidsmiljøloven også bør gi grunnlag for karantene. Dette vil departementet nå se på, lover Einan. Slike brudd er i dag ikke med i sanksjonsbestemmelsene i utlendingsloven.
I tillegg vil regjeringen heve straffen for såkalt lønnstyveri og sendte nylig et lovforslag på høring der straffen for grovt tyveri av lønn foreslås økt til fem års fengsel.
