Foto: Janet Ohemeng
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Forsker Jon Arne Elstad har sammen med kollega Anders Bakken i NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) samlet statistikken for standpunktkarakterene i samtlige 13 fag for 10. klassingene for perioden 2009 – 2011.
Oppdragsgiver er Utdanningsdirektoratet, som ville sammenligne med tilsvarende statististikk fra 2003 til 2006, da Kunnskapsløftet ble innført.
Kineserne på topp
Norske elever med foreldre som er født her i landet, utgjør fortsatt 90 prosent av de årlige 10. klasse-kullene på mellom 55 000 og 60 000 elever. Statistikken viser likevel at urnorske tenåringer bare kommer ut med fjerde beste snittkarakter på 4,05.
16-åringer med foreldre fra Kina er de flinkeste i norsk skole med snittkarakter på 4,29, foran elever med bakgrunn fra Sri Lanka på 4,22 og fra India med 4,20.
– Elever og studenter fra Asia har gode resultater over hele kloden. Det kan ha å gjøre at de har tradisjon for hardt arbeid, og at mange foreldre har høye ambisjoner for barna sine, sier Elstad til dagbladet.no.
Irakere i forbedring, polakker faller av
16-åringer med bakgrunn fra Irak har forbedret seg fra 3,17 til 3,40, mens elever med polsk familiebakgrunn har falt fra toppnivå 4,06 til 3,52 og godt under middels.
– For irakerne kan det ha sammenheng med at mange nå er blitt bedre integrert. Når det gjelder polske elever var det tidligere barn av eksperter og høyt utdannede akademikere som gikk i norsk skole. Nå er det arbeidsinnvandrere uten akademisk bakgrunn som kommer fra landet, påpeker NOVA-forskeren overfor dagbladet.no.
