- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
Konflikten mellom barnevernet og den norsk-somaliske familien har vart i fire år. Alt startet når en bekymringsmelding fra jentas lærer nådde frem, med klage om “utagerende adferd”. Kjønnlemlestelse ble nevnt som en av flere mulige årsaker til oppførselen, skriver Klassekampen.
Barnevernet mente at foreldrene var i stand til å følge opp jenta, men trodde ikke på foreldreparets forsikringer om at de var imot kjønnslemlestelse, og at datteren ikke var blitt utsatt for dette. Og dermed beordret de en underlivsundersøkelse.
Somalisk nasjonalitet avgjørende
Ifjor, da Likestillings- og diskrimineringsombudet fikk vite om saken, fastslo de at den eneste grunnen til at jenta ble mistenkt for kjønnslemlestelse var hennes somaliske familiebakgrunn. Barnevernet anket saken til Likestillings- og diskrimineringsnemda, som konkluderte likt med ombudet.
Ved mistanke om kjønnslemlestelse kan Barnevernet uten foreldresamtykke fatte et akuttvedtak som plasserer barn utenfor hjemmet, og kontakte politiet for passinndragelse, slik at familiemedlemmer forhindres å reise til utlandet. Nå fastslår imidlertid Likestillings- og diskrimineringsnemda at Barnevernet handlet i strid med diskrimineringsloven ved å tvangsmessig undersøke jenta.
– Stigmatiserer
Akhenaton Odvar de Leon, leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), er svært kritisk til de utvidede fullmaktene barnevernstjenesten fikk i denne saken.
– Tiltakene oppleves som stigmatiserende for de gruppene som blir pekt ut. Etnisitet og kultur brukes for å predikere et lovbrudd, sier han til Klassekampen.
Han legger til at saken gjør at Barnevernet i fremtiden må være mer forsiktige.
– Kjønnslemlestelse er en barbarisk tradisjon, men må bekjempes på helt andre måter. Vi må blant annet fokusere på kunnskapsbaserte tiltak rettet mot individer, ikke mot nasjonalitet.
