Foto: Bryan Wright
I en kronikk i Morgenbladet i dag gjennomgår forsker og biolog Marcus Lindholm, som til daglig jobber ved Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), aktuelle tekster og påstander fra norske og utenlandske forskere. Disse dokumenterer ifølge Lindholm en utbredt og voksende tro på at genetiske forskjeller på mennesker er noe samfunnet i større grad bør være opptatt av.
Statskontrollerte sædbanker
Lindholm kritiserer biologen Bjørn Grinde ved Folkehelseinstituttet for påstander han kommer med i sin bok Genene – din indre guru. Her hevder Grinde at dårlige gener ikke forsvinner i dagens samfunn fordi menneskene tar vare på hverandre, blant annet gjennom moderne medisin. Grinde foreslår i boka som mulig løsning at man lar alle barn unnfanges i statskontrollerte sædbanker, skriver Lindholm.
Lindholm trekker også fram Terje Bongard og Eivin Røskaft, biologer ved NTNU, som i boken Det biologiske mennesket hevder at fremmedfrykt er naturlig: Dette fordi vi fra naturens side er “født med mekanismer som lett utløser skepsis mot fremmede.” Fremmedfrykt virker stabiliserende på samfunnet, og ekte trivsel er forbeholdt små blodsfellesskap, hevder de to.
Uten tvil passer biologiske forklaringer som hånd i hanske til Anfindsens univers.
Omfavnes av ytre høyre
Slike ideer absorberes nå i rekordfart av vårt politiske ytterste høyre, mener Lindholm:
– Landets mest profilerte talsmann for verdien av raseforskjeller, Ole Jørgen Anfindsen, skrev en entusiastisk omtale av Det biologiske mennesket. Uten tvil passer biologiske forklaringer som hånd i hanske til Anfindsens univers, der etnisk nepotisme, genetiske allianser, raseforskjeller og husmødre er sentrale ingredienser. Anfindsen utga selv nylig en tykk bok, Selvmordsparadigmet, der han gikk til frontalangrep på det multietniske Europa. Under kapitteloverskrifter som Menneskelig biodiversitet og Antirasisme kontra vitenskap presenteres fagfolk som argumenterer for verdien av rasebegrepet, og som påstår å kunne knytte både IQ, sinnelag og kjønnsdrift til etnisitet, skriver han i Morgenbladet.
