Foto: David Martyn Hunt
- Går inn for hurtigdomstol - 25.11.2024
- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
Samfunnsdebattanten, som selv flyktet til Norge fra prestestyret i Iran, sier dette går mot norske verdier som likestilling, og mot statens formål som en verdinøytral møteplass.
– Institusjoner som Forsvaret er representative for den norske stat. Både Forsvaret, politiet, rettsvesenet, og lignende instanser er avhengige av folks tillit, og at de ikke forbindes med en bestemt ideologi eller livssyn, sier hun bestemt til utrop.no.
Klarert i sommer
Forsvarsdepartementet ga klarsignal til ordningen som tillater bruk av en del symboler sammen med uniformen etter uniformsklarering 1. juli, ifølge Stavanger Aftenblad.
Symbolene som er tillatt i bruk er turban sikher, kalott, eller en mindre rund lue på hodet, under den vanlige uniformsluen, for jøder. Kvinnelige soldater som er muslimer kan fra nå av også bruke hijaben som hodeplagg om ønskelig.
– Et politisk plagg
Hvorfor er du så imot bruken av plagget i forsvaret, og også politiet?
– Hijab er en politisk plagg og et uttrykk for islamisme. Å akseptere hijab i statlige institusjoner betyr å akseptere religion som grunnlag for politikk, noe som er helt feil. Å ha religionsfrihet er helt greit, men når den samme religionsfriheten truer grunnleggende norske verdier, normer og grunnloven, så er det fare på ferde. Folk som meg, som er sekulære muslimer har nettopp flyktet fra slike konservative og intolerante regimer, bare for å finne at den samme konservative og mørke tankegangen tillates her i Norge.
I en kronikk om denne debatten sier du ”hijab kveler det muslimske mangfoldet”. Kan du utdype dette?
– Plagget er en signalisering om kjønn og objektifisering når man egentlig skal fokusere på enkeltmenneskets verdi. Hverken menn eller små gutter bør ha plagget på seg, så plagget assosieres automatisk med kjønnsdiskriminering og kvinneundertrykkelse. Vi ser jo også at det i islamistiske miljøer i Norge så er det stort sprik på måten hijabkledde og ikke-hijabkledde kvinner behandles på. Sistnevnte får ingen respekt og kalles for ”horer” og ”urene”.
Negative konsekvenser
Bandehy frykter de negative konsekvensene vedtaket kan gi.
– Erfaringene jeg har fra Iran viste at islamismen, gjennom revolusjonen i 1979 overtok folks hverdag først gjennom å få tilslag blant familiene, gjennom enringer i normene og kleskodeksene. Så ble skolene, politiet, hæren, rettsvesenet og tilslutt hele samfunnet islamisert. Jeg kan se dessverre mange liknende tendenser her i Norge. Hijab er fullt ut akseptert på barne- og ungdomsskolen, nå i forsvaret, og i fremtiden i politiet og andre offentlige sammenhenger som egentlige skal være verdisynsnøytrale, og for alle.
I blant annet politiarbeidet, eller militærmedisinen, kan dette få praktiske utslag, påpeker hun.
– Vi vil se situasjoner som blant annet at oppgaver blir kjønnsspesifiserte. Kvinner som bærer hijab er ofte dypt troende, og holder seg til forskriften om å ikke ta på en av motsatt kjønn som ikke er familiemedlem.
Hun frykter for fremtiden, hvis dette får lov å fortsette.
– Å tillate slike plagg betyr å tillate en stat i staten, altså en parallellstat. Og for et lite land som Norge kan dette bli en seriøs hodepine. Utifra et liberalt verdisyn og et likestillingsmessig standpunkt vedtaket helt katastrofalt, avrunder hun.
