Foto: Foto: Skjermdump/GoogleMaps
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
Ursula-Georgine Småland Goth ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) avslører i sin doktorgrad at nyankomne innvandrere i Norge ikke mottar den informasjonen om primærhelsetjenesten slik myndighetene trodde, skriver forskning.no.
– Behovet for legekonsultasjon er i mange tilfeller høyere hos nyankomne innvandrere enn i befolkningen generelt, fastslår avhandlingen.
Fremmed språk og sjargong
Goth har i sin avhandling blant annet sett nærmere på det standardbrevet Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) sender ut til alle nyankomne innvandrere. Brevet skal opplyse om fastlegeordningen generelt, og om hvilken fastlege vedkommende har fått tildelt. Problemet er at brevet sendes ut etter seks uker til adressen den nyankomne først oppga og det er skrevet på norsk.
– Et offisielt brev med byråkratisk sjargong er kanskje ikke noe stort problem for skandinavisk-fødte, men for mennesker utenfor vårt språkområde er et slik brev en uløselig språklig utfordring etter bare seks uker. Når en pasientgruppe ikke klarer å nyttiggjøre seg denne ordningen, så er det et problem og må fanges opp, sier hun.
– Gå til innvandrerorganisasjonene
Hun mener ansvaret for å bedre tilgangen ligger hos helsemyndighetene, og at det å involvere nøkkelpersoner fra innvandrermiljøene vil være et viktig skritt videre.
– Innvandring som vi forstår det i dag er et relativt nytt fenomen i Norge. Ikke bare vår innstilling til innvandrere og tjenestene som tilbys må tilpasses en ny virkelighet, men også tilgangen til systemene vi baserer oss på, sier Goth til forskning.no.
