- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
Ny sjanse-prosjektet er en forsøksordning med mål om å kunne finne en metode som vil sørge for at flere innvandrere kommer i arbeid eller i utdanning. Prosjektet er rettet mot innvandrere med lang botid i Norge og i aldersgruppen 18-55 år. Innvandrere fra landgrupper med lav sysselsetting og høy arbeidsledighet er de prioriterte gruppene. I 2012 er fokuset særlig rettet på hjemmeværende kvinner som ikke er avhengig av sosialhjelp, kvinner som mottar overgangsstønad og ungdom som er avhengig av sosialhjelp som utgjør den prioriterte målgruppen.
Ny sjanse-prosjektets innhold går i stor grad ut på å gi målgruppen norskopplæring, arbeidspraksis, tiltak og yrkesrettede kurs fra NAV, samt samfunnsorienterende tilbud, fysiske og helsefremmende aktiviteter. I tillegg blir deltakerne i prosjektet tilbudt et individuelt tilrettelagd program med tett oppfølging av en fast kontaktperson. I 2012 er det så mange som 21 kommuner og bydeler i hele landet som deltar i ordningen.
Økonomisk lønnsomt
Den samfunnsøkonomiske gevinsten av Ny sjanse-prosjektet var på hele 450 millioner kroner i en treårsperiode.
Kommuner over hele landet har siden 2005 vært med på Ny sjanse-prosjektet. Tidligere analyser har vist at den samfunnsøkonomiske gevinsten av Ny sjanse-prosjektet for periode 2005-2007 var på hele 450 millioner kroner, ved at deltakerne har gått fra en passiv tilværelse som sosialhjelpsmottakere og til lønnet arbeid.
En ny samfunnsøkonomisk analyse, gjort av Proba Samfunnsanalyse, viser at Ny sjanse-prosjektet er økonomisk lønnsomt for samfunnet. For hver krone som ble investert i Ny sjanse-prosjektet, får en tilbake i snitt 6-7 kroner.
– Denne rapporten viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på skreddersydde tiltak, også for personer som står langt fra arbeidslivet. Jeg ønsker å se på muligheten for å utvide denne ordningen, sier minister i Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet, Inga Marte Thorkildsen til Dagsavisen.