Forslaget som nå fremmes er dette: “Stortinget ber regjeringen sørge for at mennesker som har fått oppholdstillatelse, men som ikke blir bosatt fordi kostnadene ikke dekkes på lang sikt, blir bosatt snarest, og fremme eventuelle forslag som er nødvendig for å sikre dette, herunder bedre langsiktige økonomiske støtteordninger.”
– Jeg håper Stortinget kan bli enige med oss, sier Karin Andersen som er leder for Kommunal- og forvaltningskomiteen.
-Staten må ta mer ansvar
UDI-direktør Frode Forfang fortalte til nrk.no 26. oktober om en kurdisk familie i Troms hvor tre barn med nedsatt funksjonsevne har ventet i to år på å få en varig adresse i Norge.
Staten må ta en større del av kommunene sine utgifter for å bosette flyktninger med helsemessige utfordringer, sa Frode Forfang. – Noen av disse kan i verste fall vente i syv-åtte år etter at de har fått oppholdstillatelse før de blir bosatt i en kommune, sier han til NRK.
– De trenger hjelp livet ut
Karin Andersen deler hans bekymring:
– De mest sårbare flyktningene blir sittende på mottak. Dette er folk som man vet vil trenge hjelp livet ut. Kommunene er restriktive fordi de ser at de etter noen år blir sittende med regningen.
Andersen forteller at det for tiden er 15 personer med spesielt store helseutfordringer som venter på å bli bosatt.
– Utfordringen er at den økonomiske støtteordningen med å ta imot flyktninger med særskilte behov bare varer i fem år. Etter fem år er det kommunen selv som må dekke omsorgsutgiftene. I enkelte tilfeller snakker man om millioner av kroner for mennesker som trenger pleie og tilsyn 24 timer i døgnet.
Kommunenen har ikke råd
Kommunene begrunner sine avslag til bosetting av flyktninger med helseutfordringer med at de ikke har råd.
– Dette viser at den statlige finansieringen ikke er god nok, sier Karin Andersen. – De siste årene er særlig ressurskrevende tjenester blitt sviktet.