Foto: Illustasjonsfoto: Claudio Castello
- – Viktig å samle chilenere fra hele verden til kulturfestival - 05.11.2024
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
Spådommen om “ja” ved en kommende folkeavstemning kom tirsdag, 40-årsdagen for den første av to folkeavstemninger der flertallet sa nei til norsk EU-medlemskap.
Ifølge Wiedswang, som selv bodde i årene 2003-2006 i EU-hovedstaden Brussel, ligger ja-siden for tiden med brukket rygg. Men han tror det i overskuelig framtid vil presse seg fram en ny bevegelse for å få Norge inn i EU.
– Jeg tror sjansen for et nytt eksternt sjokk som vil utløse en ny norsk diskusjon, er større enn at det ikke skjer, sa Wiedswang til ABC Nyheter under presentasjonen i Schibsted Forlags lokaler.
Flerkulturell EU-flertall
I boka forklarer han det snaue nei-flertallet i 1972 og 1994 med motsetningen mellom sentrum og periferi. Og der mener han styrkeforholdet vil endre seg i favør av EU-medlemskap.
– Om ti-femten år vil vi ha en million flere innbyggere i Norge, som ikke vil bo på landet. Og mange vil ha annen kulturell bakgrunn, sier Wiedswang til ABC Nyheter.
– I neste folkeavstemning vil du få mange flere polakker og andre med europeisk bakgrunn, legger han til.
Uenig
Heming Olaussen, leder i Nei til EU, er imidlertid uenig i påstanden. Han tror ikke endringer i den norske befolkningen vil gi et ja til EU.
– Når du spår at vi blir medlem, bygger du på noen premisser. Ett av dem er demografisk utvikling. Vi har også undersøkt litt om det. Undersøkelsen blant innvandrerbefolkningen i Oslo Øst viser at de er like mye mot EU som andre, og med de samme argumentene, sier Olaussen.
