Foto: Aejandro Decap
- Obento, et lite stykke Asia - 22.04.2015
- Tyrkisk herlighet - 25.01.2015
- Ønsker nye veier til høyere utdanning - 13.09.2013
– UDI vil bare snakke med personen saken gjelder. Det er vanskelig når den det gjelder er en elleve måneder gammel baby som ikke snakker norsk, forteller Fred Midtgaard på vegne av Ruth. Til vanlig er han universitetsprofessor, men i disse dager jobber han også med å hjelpe sin kones søster, Ruth Mbengwa, og hennes barn Camilla. Camilla har, i en alder av ett år, blitt fortalt at hun må forlate landet.
Ruth kom til Norge for å jobbe som au-pair for en norsk familie og for å lære om norsk kultur. Det eneste problemet er at hun ble mor til lille jentebarnet Camilla. Da Ruth søkte forlengelse av sin oppholdstillatelse i Norge, fikk hun den godkjent. Camilla derimot fikk et brev der det sto at hun måtte forlate landet innen oppsatt frist. Hvis ikke ville hun aldri få lov til å komme inn i landet igjen.
Ruth har enda lovlig opphold i Norge, og det vil hun ha til 1. august 2013. Camilla skulle derimot ha forlatt landet allerede i september. Om Camilla blir utvist med tvang så drar Ruth med, noe som får konsekvenser også for familien som hun er au-pair for, forklarer Fred.
-Det står i avslagsbrevet at hvis ikke barnet kjøper billett, framviser det til politiet og drar hjem på den dagen som er angitt, så vil det få konsekvenser for henne.
Full retrett med beklagelse
Familien har ikke fått et utvisningsvedtak, forklarer områdeleder for familieinnvandringssaker Snorre Sæther. Han kan fortelle at i denne saken så er det UDI som har gjort feil.
– Vedtaket har ingen praktiske konsekvenser for Camilla. Realiteten er at Camilla får være med sin mor så lenge moren har oppholdstillatelse. Hun reiser tilbake sammen med sin mor når tillatelsen går ut, udyper Sæther.
Sæther tar selvkritikk for at familien ikke ble informert om dette når de først fikk vedtaket, og forteller at de har satt i gang prosedyrer for å unngå at slikt skjer igjen.
– Vedtaket ble formulert som om barnet var en voksen person, og det var en glipp fra vår side som vi tar selvkritikk for. Vi burde ha skrevet litt mer utfyllende om konsekvensene av vedtaket i brevet. Nå har vi satt i gang en prosess som skal gjøre at vi ikke glemmer å ta med utfyllende tekst i slike saker. Det er derimot vanskelig å sikre seg helt for at slike feil kan skje.
Er det ikke det problematisk at dere tar hånd om saken først etter media har tatt saken?
– Vi ønsker alltid å gi så god brukerinformasjon som vi kan og vi burde ha formulert oss annerledes i vedtaket. Når vi oppdager et problem er det helt naturlig at vi prøver å rette opp i det. Vi har manuelle rutiner for å huske at det er et barn vedtaket gjelder og vi har også satt i gang arbeidet med å standardisere tekstene vi sender i slike saker.
Hvorfor oppsto situasjonen?
– Ruth er i Norge som au-pair. Det å være au-pair er rent prinsipielt kulturutveksling og de får en egen tillatelse som kun kan fornyes for inntil to år. Etter at man er ferdig som au-pair skal man hjem. De ulike tillatelsestypene har ulike begrensninger, for eksempel danner ikke au-pair-tillatelsene grunnlag for familieinnvandring. Camillas søknad ble avslått nettopp fordi morens tillatelse ikke åpner for familieinnvandring. Hun sendte en søknad på dette som vi avslo. Det var riktig av henne å søke, men det er viktig å presisere at vedtaket hun fikk ikke er et utvisningsvedtak.
Saken er nå ferdig hos UDI, de har tatt kontakt med familien for å forklare og beklaget situasjonen.
–Det som skjer nå er at vi er dialog med familien, slik at vi sørger for at de får den kunnskapen de trenger. Tekstgruppen jobber nå også med å lage standard-tekster som beskriver bedre hvordan barn skal forholde seg til et slikt vedtak, forklarer Sæther.
Systemarroganse
Generalsekretær i Noas Ann-Magritt Austenå tror ikke det er uvanlig at UDI ikke tar saker på alvor før media har vært involvert og mener det er feil at ikke byråkratene tenker selv.
– Jeg tror ikke dette er første gang dette skjer når byråkratiet er så firkantet, men jeg håper på at dette blir den siste gangen, sier Austenå.
Folk blir ikke tatt på alvor forklarer hun, og mener det er rart at UDI velger heller å fortsette en dårlig praksis enn å stoppe den.
– Dessverre eksisterer det en viss systemarroganse som gjør at når folk melder ifra om en så opplagt problemstilling, så blir de ikke tatt på alvor. Resultatet er at folk blir feilinformert, påføres unødvendig uro og bekymringer. Det kan også resultere i at det blir foretatt utreiser som er unødvendig og på feil grunnlag. Det er derimot viktig at UDI tar ansvar for å ordne opp, når de først aksepterer at de har gjort feil.
Familien er lettet
Nå kan de endelig puste ut og se framover.
– Vi er veldig letta. For Ruth er det som en tung stein har blitt tatt fra hennes rygg.
