Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Utrops utsendte medarbeider fikk, i likhet med andre medier som hadde møtt opp, ikke anledning til å intervjue de to kvinnene, som nå befinner seg inne i kirken i det de gjennomfører sultestreiken.
Istedet fikk vi snakket med tre personer som kom til Domkirken for å vise sin støtte. Alle ville stille opp med navn og bilde, og felles for de alle var at de også selv ble utsatt for lignende vedtak fra samme instans.
– Vi er en rettsløs gruppe i Norge, uten hjelp fra politi eller rettsapparat, sier kongolesiske Guy Martin Abaza, som kom til Norge som krigsflyktning alene med en gutt.
Gutten ble fratatt fra ham i 2009, og krigsflyktningen skal nå anke sin sak til Den europeiske menneskerettighetsdomstol.
– Han bor nå i Nesbyen, mens jeg bor i Drammen, sier han med gråten i halsen.
Ødelegger våre liv
Tross flere tiltak fra det offentlige, med fokus på kultursensitivitet og mangfold, forblir forholdet mellom institusjonen og flere ikke-vestlige innvandrermiljøer anspent.
Ofte handler det om kulturelt baserte misforståelser i barneoppdragelsen. Særlig gjelder dette lavere terskel for bruk av fysisk avstraffelse, som henger igjen fra hjemlandet, men som er i strid med norsk lov. Også språkproblemene er med på å bidra til at situasjonen blir vanskelig, ifølge flere rapporter.
Magathmajoty Selldurai og hans kone ble fratatt alle sine tre unger av barnevernet i Berlevåg. Barna skal ha blitt utplassert til ikke-tamilskspråklige forsterforeldre, noe som ifølge familiefaren utgjør en fare for at familien ikke vil kunne kommunisere sammen i fremtiden.
– Kona mi snakker ikke norsk. Vi har begge på grunn av det som skjedde utviklet psykiske lidelser og kan ikke jobbe lenger. Vi hadde en grei økonomi siden vi begge jobbet i fiskefabrikken, men har nå måttet flytte til Oslo fordi det ikke finnes noen fremtid lenger. Vi tenker hele på barna, at de lider nå og kommer til å få varige mén av dette.
I dommen fra Øst-Finnmark tingrett fra april står det svart på hvitt at dere to utførte voldshandlinger mot barna. Hva har dere å si til saken?
– Vi ble tatt på indisier og feilinformasjon. Alt er bare “bullshit”, og det offentlige har ikke gjort annet enn å ødelegge våre liv, avrundet den 47 år gamle norsk-tamilske familiefaren.
Blindsone
Metin Nemati, med iransk opprinnelse og samme type vedtak, er enig med det tamilske paret.
– Folk mister barna fordi de blir beskyldt for usannheter.
– Men det verste for meg er at norske medier ikke vier disse skjebnene noen spalteplass, og at sakene har havnet i en slags blindsone. Her er det viktig for offentligheten å vite at barn fjernes fra sine biologiske familier og sin opprinnelseskultur på tynt grunnlag.
Ville ikke kommentere om vakthold
Oslo Domkirke og katedralprest Øyvind Kvarstein ville ikke kommentere våre spørsmål på hvorfor mediene ikke fikk snakke med de to tamilskfødte mødrene og om vaktholdet utenfor kirken. Istedet sendte han oss følgende uttalelse via e-post:
– Når noen går til det steget det er å starte en sultestreik, så er det ut fra en sterk menneskelig fortvilelse. Og det er dette vi forholder oss til, skriver han i e-posten.
