Foto: Foto: Skjermdump/npd.de
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Blant annet fremstår de som mer stuerene og går i dialog gjennom blogger og sosiale medier, skriver forskning.no.
– Organisasjonene og partiene har en helt klar strategi: nå folk, særlig de unge, på en dialogisk måte, sier Rikke Peters, postdoktor ved Institut for Æstetik og Kommunikation ved Aarhus universitet i Danmark.
Forskningen til Rikke Peters tar utgangspunkt i det høyreradikale miljøet i Tyskland. Ifølge henne er presset fra demokratiet årsaken til at de høyreorienterte i dag har skiftet kommunikasjonsstrategi.
– Et eksempel er organisasjonen Pro NRW, som under dekke av å ville forsvare ytringsfriheten, vil drive ut islam fra delstaten Nordrhein-Westfalen. Man kan også ta partiet NPD, Nationaldemokratische Partei Deutschlands, som eksempel. Før var det et parti for nynazister og landsbyidioter. I dag har det universitetsutdannede folk i spissen, sier Peters.
Sosiale medier viktige
Sosiale medier er også en del av de danske høyreekstremistenes mediestrategi. Det forteller doktorgradsstudent Chris Holmsted Larsen fra Institut for Kultur og Identitet på Roskilde Universitet, der han forsker på politisk ekstremisme i Danmark.
– I Tyskland har høyreekstremistene mange, mange flere ressurser enn i Danmark. De har mye større støtte, og det viser seg også på medieområdet. Men helt generelt ser vi faktisk den samme strategien i Danmark: Ytre høyre bruker nettet svært aktivt, sier Larsen til forskning.no.
Internasjonal tendens
Han forteller at høyreekstremistenes nye fokus er en internasjonal tendens. En tendens som har fått vind i seilene over hele Europa etter 11. september 2001.
– Nynazistene lagt støvlene på hyllen, og ikke lenger med den klassiske, nazistiske raselæren og antisemittismen. Man fokuserer i stedet på islam, og vet dette er en sak som de kan vinne støtte på, særlig etter karikaturkrisen, sier han til forskning.no.
