Foto: regjering.no
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I et innlegg i Aftenposten fra 10. oktober skriver bystyremdlemmet at “foreldre, spesielt de med innvandrerbakgrunn, er ukjent med barnevernloven, barneverntjenesten, og velferdssamfunnets måte å gripe inn på når et barn har alvorlige problemer”.
– I en slik situasjon stiller barnevernstjenesten rollen både som kontrollør og hjelpere, og det skaper nye utfordringer.
Han viser også til at selv om barn med innvandrerbakgrunn utgjør bare 10 % av landets befolkning, står de for 60 % av alle barn som mottar hjelp fra Barnevernet.
– Vi kan ikke lenger si at dette bare handler om enkeltsaker, når det er kommunene som står som en part i disse sakene, og trenger en strategi som samlet sett vil ta sikte på en brobygging mellom den kulturelle opprinnelsen og et liv i Norge. Vi må legge til rette slike at mange kan utnytte de ressursene de har med seg i sin ”bagasje” hjemmefra, skriver han videre.
Feil statisitkk
Statssekretær Kjetil Andreas Ostling (bildet) i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) avviser imidlertid kritikken. Han mener også tallene er regnet på feil grunnlag.
– Nwosu viser til at 65 prosent av barn i Oslo med tiltak i barnevernet har innvandrerbakgrunn, og sier det tilsvarende tallet på landsbasis er 60 prosent, noe som ikke stemmer. I løpet av 2009 mottok til sammen, inkludert Oslo, 46.487 barn tiltak fra barnevernet. 21 prosent av disse hadde innvandrerbakgrunn. Ser vi bare på tallene for Oslo, finner vi at totalt 5.185 barn mottok tiltak i barnevernet i løpet av 2009. Av disse hadde 2.473, i underkant av 48 prosent, innvandrerbakgrunn.
Han mener at økningen i antallet barnevernsbarn med ikke-etnisk norsk bakgrunn
– Fra 2004 til 2009 en økning i andelen barn med innvandrerbakgrunn i barnevernet fra 16 prosent (av alle barn med tiltak) i 2004 til 21 prosent i 2009. Økningen må sees i sammenheng med at det totale antallet barn og unge (0-22 år) med innvandrerbakgrunn har økt med hele 41 prosent i denne femårsperioden, sier Ostling til utrop.no.
